Komponistene Cecilie Ore og Glenn Erik Haugland fronter en kritikk som de hevder å ha flere operakomponister med seg i.

– Det er en alvorlig kritikk dere nå går ut med?

– Vi har ikke noe valg. Vi må gå ut, sier Ore.

– Vi har en operasjef som hverken har kompetansen eller interessen som skal til for å få en ny norsk operasatsing – som jo var en forutsetning for å bygge et nytt operahus, sier Haugland.

De er bekymret for utviklingen: Den nåværende ledelsen av Den Norske Opera & Ballett har ingen nye verk på gang, ifølge de to, med unntak av en mindre barneopera og noen prosjekter som er initiert av det gamle regimet.

I april 2008 åpnet Bjørvika-operaen. Av nye norske verk er det bare Cecilie Ores verk Dead Beat Escapement og Gisle Kverndokks Jorden rundt på 80 dager, som er satt opp, begge i sin tid bestilt av tidligere operasjef Bjørn Simensen.

Fra den nye ledelsen er det ingenting nytt underveis av substans, sier Haugland. I 2007 var det urpremière på hans opera Rebekka i Bærum Kulturhus, også den bestilt av det gamle operaregimet.

- Arroganse

Verkene til Ore og Haugland ble godt mottatt, og de sier at de ble oppfordret til å komme med nye prosjekter av operadirektør Tom Remlov. Ore satte straks i gang med å utvikle et konsept og en tekst, Adam og Eva, som dreier seg om vold mot kvinner. I vinter hadde hun to møter med Curran – det var en stor skuffelse.

– Jeg ble møtt med ekstrem arroganse og inkompetanse på det faglige plan. Det er ikke bare manglende kunnskap om utvikling av nye verk, men manglende allmenndannelse når du har sittet i trekvart år og arbeidet med en libretto, møter operasjefen for å diskutere – og så har han ikke engang giddet å lese det. Det holder rett og slett ikke.

Også Haugland forteller om et «lite produktivt» møte med Curran.

– Det er en hel rekke med argumenter som stables på bena mer eller mindre tilfeldig for å utsette en prosess, mener han.

Operahull

Det tar mellom tre og fem år å utvikle en opera. De to komponistene frykter at det blir et hull i musikkhistorien hva gjelder operaproduksjon. Etter at idéverkstedet Operatoriet ble lagt ned i Oslo, er det, ifølge de to, ikke erstattet med noe annet som kunne være en innfallsport til ny utvikling.

De viser til at de er en forlengelse av en lang tradisjon – og at Operaens eksistens er berettiget på grunnlag av komponistene, både de døde og de levende.

– Vi har lyst, vi har kompetanse og vi kan. Vi vet at det ikke er alt vi gjør som er elsket, og det tar vi inn over oss. Men Mozart, Wagner og Verdi – hvor mange flopper hadde ikke de, spør Haugland.

–Kan det ha med økonomi å gjøre, Operaen har strenge krav til økonomisk resultat?

– Jeg tror ikke det er økonomien som er spørsmålet i det hele tatt. Men prioriteringen – og Paul Curran, sier Haugland.

– Vi møter en folkelig interesse for dette. Og vi må huske at operakomponister er veldig forskjellige – vi er ikke én grå masse.

– Er det tøft å gå ut som dere gjør nå?

– Selvfølgelig blir det ikke noe kjære mor. Men vi har jobbet for å få flere nye norske operaer i mange år. Vi tar vårt samfunnsansvar på alvor.

–Kan norske komponister takke seg selv ved at deres musikk blir for fjern for operapublikumet.

– Det er en myte. Musikken når ut til et mye større publikum i dag. Jeg hadde fullt hus på Os, i fremskrittspartiland: Samtidsoperaen Hypermusikal var utsolgt, forteller Haugland.

Ny komité

Ore viser til at de tre salene i Bjørvika-operaen inviterer til helt ulike typer musikkdramatikk. Men operaledelsens mangler helt et overordnet blikk for hvordan man kan utvikle og formidle det nye repertoaret, mener hun.

– Man kan ikke bare arbeide her og nå, man må tenke langsiktig, planlegge og ha en kulturpolitisk ryddig agenda, sier Ore. Hennes ønske er at det nå nedsettes en utviklingskomité med kompetente fagpersoner slik at hun og andre komponister kan levere inn sine prosjekter og få dem vurdert på en faglig, forsvarlig måte.