- Norges satsning på forskning virker komisk

- Det er en tragedie. Det er en enorm mulighet som går tapt. Norge bruker minst penger av alle de nordiske landene, enda dere har mest. Hva er grunnen til det? Det er provinsielt, sier finske Kai Simons, leder for Max Planck Institute of Molecular Cell Biology and Genetics i Dresden.

Debatten om forskningsnorge har lenge vært preget av at partene her til lands, stort sett representert ved institusjonene selv og departementet, står langt fra hverandre i synet på om Norge bruker nok penger på forskning og høyere utdannelse.

Finske Simons har i flere omganger jobbet med å evaluere norske forskningsprosjekter. Han ledet blant annet en stor evaluering av biologien i Norge på begynnelsen av 2000-tallet. Han har også sittet i grupper som behandler forskeres søknader om støtte, i regi av Forskningsrådet.

- Det har vært helt forferdelig. Forrige gang brukte vi en uke i et panel for å vurdere forskere som presenterte prosjektene sine. Senere ble våre anbefalinger neglisjert, sier han.

Provinsielt

Carl-Henrik Heldin, professor ved universitetet i Uppsala, har som Simons jobbet tett på norsk forskning. Han har sittet i flere komiteer som bedømmer forskningssøknader for Forskningsrådet. Han var også med i komiteen som vurderte søknader til Centre of Excellence-satsningene i 2001 og 2006.

Heldin ser ikke lyst på den økonomiske situasjonen for norsk forskning.

- Det er ingen tvil om at det er vanskelig for norske forskere å få ressurser til å gjøre god forskning. Vi fikk veldig mange gode søknader, men hadde bare en suksessrate på 10-15 prosent. Det var heller ikke mulig å gi de beste søknadene nok midler til at de kunne utføres på ambisiøst vis, sier han.

Heldins inntrykk av at Norge satser for lite på forskning er kombinert med en undring over at vi ikke gjør det.

- Utenfra ser det komisk ut. Vi vet jo alle hvor mye penger dere har. Jeg forstår godt at Norge er forsiktige med å bruke oljepengene, at dere vil spare dem for fremtiden. Men det er jo nettopp derfor man burde bruke penger på forskning og høyere utdannelse, for å gjøre den norske økonomien om til en kunnskapsbasert økonomi for fremtiden, sier han.

Mer attraktivt

Både Simons og Heldin er opptatt av at en styrket norsk forskning og høyere utdannelse også ville gjort Norge attraktivt internasjonalt.

- Både Sverige og Norge er små land som setter små avtrykk i det globale forskningsmiljøet. Men det burde være fullt mulig for Norge å rekruttere forskere utenfra, dersom bare de økonomiske vilkårene kommer på plass, sier Heldin.

Simons mener at Norge kaster bort viktige sjanser til å profilere seg i verden. Han trekker frem det som på 90-tallet var en plan om å lage et stort marinbiologisk senter i Bergen.

- Det finnes ikke noe stort marinbiologisk laboratorium i verden som samler den type forskning. Her kunne Norge virkelig utgjort en forskjell ved å investere i å opprette et kraftsentrum på området. Så ble det krangel om hvor laboratoriet skulle ligge. Det endte med at en mulighet til å skape det mest attraktive laboratoriet i verden, som kunne trukket utenlandske forskere og kapital, ble forkastet av de norske myndighetene, sier han.