I tindrende solskinn, mellom stavkirker og stabbur på Folkemuseet, vandrer en gjeng studenter, flybåren til Norge for å studere norsk kunst på universitetets internasjonale sommerskole.

– Dette er overhodet ikke som jeg trodde, sier den amerikanske studenten Janet Andersen. –It’s better!

Ny rolle.

Universitetet i Oslo (UiO) arrangerte sommerskole første gang i 1947, og siden den gang har UiOs tilbud til utenlandske studenter forandret seg dramatisk, ifølge sommerskolens direktør, Einar Vannebo.

– I dag er internasjonalisering en del av universitetets profil, og da endres også sommerskolens rolle. Mens vi tidligere var det eneste tilbudet til utenlandske studenter, er vi i dag mer og mer en mulighet for å bli kjent med UiO og Norge, for studenter som kan være interessert i et lengre studieløp.

Lesing og kos.

I tillegg til de 21 kursene som tilbys, som alle gir studiepoeng, satses det massivt på det kulturelle og sosiale aktiviteter på sommerskolen. Tanken er at de utenlandske studentene skal kose seg glugg ihjel og enten komme tilbake eller snakke så entusiastisk om UiO og Norge der de vanligvis studerer, at de får andre til å reise hit.

– Ja, vi ønsker å lokke studenter til UiO, det er vi helt åpne på, ler Vannebo.

Samlet sett er 574 studenter tatt opp i år– fra all verdens kriker og kroker. 91 nasjoner er representert. Kunststudentene på befaring på Folkemuseet ser imidlertid ut til å ha kommet i klumper i år – øst-europeere på den ene siden og amerikanere på den andre. 11 av de 24 studentene kommer fra USA, syv fra Øst-Europa. Og undervisningen foregår naturligvis på engelsk.

– Can everybody come over here?

Amerikanske Mark Mansfield er energisk fra topp til tå, og det har han trolig vært i alle de fem årene han har undervist på UiOs sommerskole. Til daglig er han stipendiat ved Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo. For øyeblikket forsøker han å samle årets kunststudenter i en halvsirkel rundt seg. Han peker og smiler og tegner og forklarer – om alt fra stavkirker til Henrik Wergelands lysthus, som ved en inkurie har havnet på Folkemuseet. I Wergelands hage i Damstredet, der lysthuset opprinnelig sto, har de bygget en kopi, forteller Mansfield.

Fem ganger så dyrt!

– Vi var allerede en gjeng før vi kom hit, hvisker Tanja Trajkovic fra Serbia.

«Vi» er gruppen studenter fra Balkan og Kaukasus-regionen. De var samlet i fem dager på Lillehammer i regi av Nansenskolen før sommerskolen startet.

– Vi har jo hatt våre vanskeligheter tidligere, og det var fint å kunne møtes sånn og erfare at vi har mye felles og til med kan bli venner, sier Trajkovic, som til daglig jobber ved Nansens Dialogsenter i Bujanovac i Serbia.

24 personer deltok på seminaret på Nansenskolen, samtlige har mottatt stipend.

– Vi hadde ikke hatt mulighet til å komme ellers. Alt er jo fire-fem ganger så dyrt her, smiler Sonja Perkovic (22). Hun er lyshåret, blåøyd og himla glad for å være her.

– Hjemme sier folk at jeg ser litt norsk ut. Og jeg føler meg virkelig hjemme i Norge, sier Perkovic. Hun studerer økonomi i Zagreb, Kroatia, og har valgt å studere norsk kunst i sommer, fordi hun har «følsom sjel».

– Ja, jeg har det, og jeg valgte dette kurset fordi det er noe helt annet enn det jeg studerer hjemme.

– Trenger verden økonomer med følsomme sjeler?

– Ja, det tror jeg absolutt, og jeg vil aktivt gå inn for å kombinere de fagene jeg tar. Innen økonomi må vi gjøre ting annerledes i fremtiden, det er vi helt nødt til, sier Perkovic.

Ut og hjem igjen.

Og hun er ikke den eneste økonomistudenten som bruker sommeren på å studere kunst i Oslo. Midt blant klyngene av øst-europeere og amerikanere rusler Herman Lager (21). Han kommer fra Sandvika.

– Hva gjør du på en norsk sommerskole?

– Jeg trengte noen flere studiepoeng, så jeg tenkte at dette var en fin måte å få det på. Jeg studerer samfunnsøkonomi i Boston, sier Lager for å gjøre forvirringen fullkommen.

– Skal du kombinere fagene?

– Det var ikke planen å drive med noe kunstrelatert i fremtiden, nei. Men man vet jo aldri.

– Jeg skulle gjerne hatt flere norske på kurset, kommenterer Mark Mansfield i forbifarten. –Det gjør noe med temperaturen i diskusjonene når vi har med folk som har vokst opp med alt dette, med kunsten, kulturen.

– Hva tror du er årsaken til at så få nordmenn søker?

– Hehe, vel, jeg har en opplevelse av at dere nordmenn har en egen oppfatning av hvordan sommeren skal brukes. Og det innbefatter ikke å gå på skole.

Aldri for sent.

Uten at Mansfield sier det rett ut, synes det klart at han mener at mange av oss går i hvilemodus om sommeren. En som imidlertid ikke hviler, er Janet Andersen, studenten som var så begeistret i begynnelsen av saken. Hun har undervist i kunsthistorie i en årrekke, og har alltid følt at «det nordiske» ikke får nok plass i den amerikanske undervisningen. Sommerstudiene har hun gitt seg selv i bursdagsgave. Hun fyller 65.

– I’m not retired, I’m reFIRED, stråler hun, før hun løper av gårde for å forevige Gol stavkirke.