Norges mest populære utendørsspel har fått hard medfart i både mediene og av lokale spelentusiaster de siste to–tre årene. I Stein Winges regi mente mange at hverken det kristne budskapet eller den hedenske troen ble tatt på alvor.

Derfor har mange lokale med en sterk eierskapsfølelse i spelet trukket et lettelsens sukk over de grepene Bentein Baardson nå har gjort. Selv mener den tidligere OL-regissøren at det har vært nødvendige grep for å forstå strømningene i samfunnet på den tiden.

– Stiklestad er selve arnestedet for all vår utvikling. Ingen annen nordmann har hatt større innflytelse på vårt statsstyre, rettspleie, kristentro og folketro enn det kong Olav Haraldson har hatt. Det var en utrolig sterk brytningstid, sier Baardsen.

Derfor gikk han tilbake til originalmanuset til Olav Gullvåg. Dermed er også kristentroen tilbake.

– Det var interessant å se hva Gullvåg egentlig tenkte. Det mest spennende er tablåene, hvor han stopper opp i handlingen. Her lager han nærbilder, hvor vi får et innblikk i familieforholdene: Hvem tror, hvem tror ikke. Dette handler både om storpolitikk og politikk i nærmiljøet. Dette ønsket jeg å få formidlet, sier Baardson.

Et annet viktig grep som er gjort i år, er at én million kroner er investert i nye kostymer.

– Det nasjonale knutepunktsenteret her oppe, kombinert med landskapet og bygningene klarer å formidle historien på en fantastisk måte. Derfor var det på tide at vi fikk løftet kostymene opp på nivå med resten av anlegget, sier Baardson.

Koreograf Arne Fagerholt prøver ut nye elementer til Solleiken blant gårdsfolket på Sul gård. I midten er Gudrun (Isa Gericke). FOTO: ARVE HENRIKSEN

FOTO: Arve Henriksen

Blant annet er vikingkongen, som i år spilles av Henrik Rafaelsen, og hæren hans blitt utstyrt med historisk korrekte brynjer og rustning til slaget på Stiklestad.

I 2005 ble Spelet sett av 22.200 personer. I Winges andre regiår falt besøket til 15.100. I fjor var 16.300 innom.

Baardson ønsker ikke å kommentere sine forgjengere, annet enn at det ikke finnes noen fasit innen regifaget.

– Jeg er i alle fall blitt tatt imot som en gammel kjenning, selv om jeg bare har vært her oppe en gang tidligere. «Det var nå kjekt at du kom», får jeg høre. Jeg har vel gjort over 100 ulike oppsetninger i løpet av min karrière, men sjelden har jeg vel fått mer oppmerksomhet enn denne gangen, sier han lurt.

Hjemme

For Isa Gericke er rollen som Gudrun nesten som å komme hjem.

Den Berlin-bosatte sopranen er opprinnelig fra Namsskogan i Nord-Trøndelag.

Det var i løpet av sine tre år ved musikklinjen ved Inderøy videregående skole at grunnlaget for operakarrièren ble lagt.

– Dette fremkaller mye nostalgi. Trøndelag har betydd mye for meg, samtidig som jeg har sett Spelet syv ganger. Men jeg trodde egentlig jeg var for gammel for denne rollen, sier hun.

Rollen som Gudrun har tidligere vært eid av Eir Inderhaug i 14 år, en rolle som også er blitt spilt av både Guri Schanke og Iselin Alme.

Derfor er det en stor utfordring 36-åringen skal gi seg i kast med.

På beina

– Det er en spennende rolle. Utfordringen blir å finne en troverdig balansegang mellom å skulle skildre den barnlige jenta og galskapen som rir henne. Samtidig har hun også meningers mot, som tør å stille spørsmål ved det kongen står for, og hun er modig, intens og sårbar, sier Gericke.

Under Stein Winges regi fikk Spel-entusiastene sjokk da Gudrun-skikkelsen døde på slutten av forestillingen. Det slipper Gericke – skjønt, det har hun god trening i.

– Det er jo en kjensgjerning at sopraner som oftest dør på slutten av forestillingen. Derfor skal det bli godt å kunne bli stående på beina denne gangen, smiler hun.

Vil spille mer spel

Paul-Ottar Haga kan ikke få nok spel. I år medvirker han derfor i fem, men kunne godt tenkt seg enda flere.

Etter to års boikott som følge av regissør Stein Winge, er Spelets kanskje argeste kritiker tilbake på scenen. I sitt 34. spel har Paul Ottar Haga (45) fått drømmerollen, som Tormod Kolbrunarskald.

– Jeg har vel spilt de fleste rollene som er å spille her på Stiklestad, og har også sett mange ulike versjoner av spelet. Versjonen til Baardson har jeg likevel aldri sett før, det er spennende at vi går tilbake til originalmanuset, sier han.

Entusiast

Paul-Ottar Haga er en spelentusiast på sin hals. I sommer medvirker han like godt i fem forskjellige friluftsteatre, og skulle gjerne ha spilt enda flere.

– Dette er kulturarbeid på høyt plan. Det samspillet vi ser mellom amatører og profesjonelle er helt unikt, og for meg som skuespiller er dette meningsfullt arbeid. Du finner ikke andre arenaer hvor familier i mange generasjoner medvirker, og det gir lokalsamfunnene et stort løft, sier Haga.

Savner Oslo-spel

Flertallet av spel i dag er historiske sagaer, men Haga skulle gjerne sett enda flere spel fra nyere historie. Han drar blant annet frem gruvesamfunnet Malm i Nord-Trøndelag, en bygd som fikk en kraftig oppsving takket være friluftsteatret Eplene i messehagen.

– Det er på høy tid at Oslo også får sitt eget spel. Cappelen har tre stykker om livet på Akershus festning liggende, det er en urørt skatt som noen absolutt burde fått gravd frem. Det er ingen grunn til at det ikke skal finnes et spel i Oslo, med all den turismen som er der, sier han.