– Dagens skjønnhetsideal er en illusjon skapt av Photoshop. Unge kvinner sammenligner seg ikke lenger med nabokvinnene, men med de hundre vakreste i verden, som selv med et «perfekt» utgangspunkt er retusjert. Det gjør noe med selvoppfatningen: Alt blir galt med en selv målt mot skjønnhetsidealet. Det bidrar så til større forbruk av produktene til skjønnhetsindustrien, sier Mari Mikkelsen, som nettopp har levert sin mastergradsoppgave i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo, med Thomas Hylland Eriksen som veileder.

Skjønnhet ikke nok

Her lanseres begrepet «estetisk kapital», som beskriver en sum av flere faktorer som er viktig for gruppen hun har undersøkt: Unge, urbane kvinner i 20-årene i Oslo.

Estetisk kapital dreier seg ikke bare om å være vakker, men er en sum av sosial, kulturell, fysisk og økonomisk kapital.

En ung kvinne som plasseres høyt i et slikt hierarki, har både skjønnhet og kunnskap om sosiale og kulturelle normer.

17. mai, strand og after ski

Det handler blant annet om hvordan hun kler seg og ter seg, og hvordan man sminker og steller seg i ulike situasjoner: Bunaden på 17. mai krever en annen fremtoning enn hvordan du kler og sminker deg på byen, på stranden eller på after ski. I tillegg kreves økonomisk kapital, muligheten til å forbedre sin estetiske fremtoning enten det gjelder å kjøpe klær og skjønnhetsprodukter eller fikse på utseendet med hudbehandlinger, Botox og operasjoner.

– Innenfor ulike sosiale grupper vil derfor en som ikke «objektivt sett» er den peneste, ha visse kunnskaper som gjør at hun likevel kan være på toppen av et estetisk hierarki, beskriver Mikkelsen.

Styrer selv på nett

Forskjellen fra tidligere er at unge kvinner i større grad presenterer sin estetiske kapital gjennom hvordan de fremstår på nett.

Med tilgang på de samme virkemidlene som reklamebransjen bruker, fra Photoshop til styling og kameravinkler, har kvinnene fått større kontroll over sin egen representasjon.

– Med blogging, Facebook, Nettby og andre sosiale medier kan dagens unge kvinner ta opp kampen. De kan ta i bruk de samme virkemidlene som skjønnhetsindustrien bruker og konstruere sin egen identitet på nett. Det er ekstremt utbredt blant «rosabloggerne», der man legger stor vekt på hvordan man fremstiller seg selv med klær, sminke og hår i ulike sammenhenger. Mange av mine informanter snakker om verdien av «fotogenitet», sier Mikkelsen.

Sannheten kommer frem

Samtidig skaper tilstedeværelsen på nett utfordringer for den virtuelle identiteten. For det er ikke sikkert venninnene er like nøye med å retusjere andres utseende når de publiserer bilder på nett.

– Det skaper stress hos mange, sier Mikkelsen.

Dermed er «dette skal ikke på Facebook» en gjengs formaning når unge kvinner blir tatt bilde av i situasjoner der de ikke har kontroll over eget utseende.

Mari Mikkelsen mener kroppskontroll er sentralt for å inneha høy estetisk kapital.

Tykk med Cola?

I hennes oppgave illustreres dette blant annet med hvordan ett av intervjuobjektene mener en tykk kvinne som drikker Coca-Cola signaliserer svakhet.

En tynn kvinne som drikker Coca-Cola oppfattes tvert imot som «heldig»: Hun kan drikke Cola og likevel være tynn.

En lightbrus i hånden kan tvert imot stemple den tynne kvinnen som «slitsomt flink». En tykk kvinne som drikker Coca-Cola light er fortsatt stakkarslig: Hun prøver, men det hjelper visst ikke.

Jantelov

Det overordnede perspektivet i Mikkelsens mastergradsoppgave er at skjønnhet er en kulturell konstruksjon.

Hun har tatt sin utdannelse i fem land: Cuba, India, Brasil, Spania og Norge, og blitt slått av forskjellene i skjønnhetshierarkiene.

Mens det i Brasil var vanskelig for hennes venner å forstå hvorfor ikke hun, som jo hadde råd til det, ikke perfeksjonerte sitt utseende med skjønnhetsoperasjoner, var forskjeller i utseende langt mer akseptert i India. I Norge slår janteloven inn, med moralske sanksjoner overfor dem som gjør for drastiske tiltak.

Det er greit å hjelpe naturen, men ikke så mye at det ser «unaturlig» ut.

– I Brasil er alt lov, så lenge du har råd til det. I Norge har veldig mange lyst til å forbedre utseendet sitt (alle i Mikkelsens intervjuutvalg), men det skal likevel se ekte og autentisk ut. Det er ekstrem vekst i skjønnhetsoperasjoner, men det er mye hemmelighold rundt dette i Norge, sier Mikkelsen.

Samtidig flyttes stadig grensene for hva som er naturlig: Tannbleking, spraybruning og hudsliping er blant virkemidlene som er normalisert over en tiårsperiode.

–Alt dette er kulturelle konstruksjoner for hva som oppfattes som normalt og unormalt, og disse grensene flyttes hele tiden av skjønnhetsindustrien, påpeker hun.

1. Styler du deg for Facebook?

2. Hva synes du om bilder andre legger ut av deg?

FOTO: Nipen Kjersti

1 Jeg har aldri sminket meg for å ta bilder til Facebook, men bildene man legger ut er gjerne fra fest. Da er man jo ferdig sminket og har tatt på kjole. En som la meg til som venn, hadde lagt ut bilder av seg selv der han sto foran speilet og holdt opp skjorten. Det blir for dumt. Og frisøren min har lagt ut modell-bilder av seg selv. Det blir nesten litt mye.

2 Det er veldig kjedelig om noen tar et grusomt bilde av deg og «tagger» deg på Facebook (dvs. legger til navn på bildet som gjør at venner får se bildene).

FOTO: Nipen Kjersti

1 Jeg styler meg ikke for å ta bilder. Det er litt en sånn fjortisgreie å ta bilder av seg selv i speilet.

2 De bildene som ligger ute, får bare være der. Det er dumt når folk legger ut ekle fyllebilder av andre som spyr, men det har ikke skjedd meg. De bildene som ligger ute av meg får bare være der, selv om det blir noen bilder uten sminke.

FOTO: Nipen Kjersti

Annika Kristin L. Nilsen (24)

1 Jeg photoshopper ikke bilder, men jeg liker selvfølgelig å ha på litt sminke. Men jeg er ikke så ekstrem som mange andre.

2 Det kommer helt an på bildene. Hvis noen legger ut «fyllebilder», der folk kan se at du er beruset, er det ikke så hyggelig å våkne opp dagen etterpå. Men da går det an å legge inn en sperre på bildene.