• Les også:
• Test deg selv:

I går kveld gikk startskuddet for den 16. utgaven av Norsk Country Treff (NCT) i den vesle bygda Breim, en times biltur fra Førde. Her ble det i fjor satt ny publikumsrekord med over 13.000 besøkende.

Lite i radio.

Sivert Bjørdal, en av årets artister på Norsk Country Treff tror norske radiokanaler kan gjøre mye for å rette opp ryktet til festivalene.

– De er altfor opphengt i å spille listepop, hadde de spilt mer country i radioen tror jeg mye kunne vært gjort. Countryen favner folk fra alle samfunnslag, i alle aldre, og mange reiser rundt på disse festivalene utelukkende for å høre på musikken. Festligheter er det dessuten på alle festivaler, sier han.

For mye fest

– Dette er vårt fjerde besøk. Vi har også vært i Seljord, men det ble litt for mye fest for oss. Her på Breim er det roligere, du ser ikke unge som raver rundt med ølflaskene. Vi er her derfor for å nyte musikken, sier ekteparet Gro og Thorer Høntorp fra Trøgstad (begge 67). Allerede på tirsdag begynte de første å slå leir utenfor festivalområdet på Breim, for å sikre seg de beste plassene på festivalcampen når innslippet tok til i går ettermiddag.

• I dag har det vokst frem mange festivaler hvor stetsonhatt og boots er riktig antrekk. Og besøkstallene er høye. Countryfestivalen på Seljord hadde i fjor nesten 30000 besøkende. Likevel sliter countryfestivalene med å få anerkjennelse i det etablerte Musikk-Norge.

– Ser du på de store festivalene som Notodden, Molde og andre, så er det alltid en politiker til stede for å åpne arrangementet. Det gir kred. Det ser du nesten aldri på countryfestivaler. Det er interessant å merke seg, sier Kristin Solli, med Norges eneste med doktorgrad i country.

Festivaler som Norwegian Wood, Notodden Blues Festival, Kongsberg Jazzfestival og Moldejazz blir definert som kultur, mens countryfestivaler for mange fortsatt er synonymt med fest og fyll.

Sosial arena

– Countrymusikken består egentlig av to ulike verdener. Som genre står countrymusikken sterkere enn på lenge, og stadig flere norske artister benytter elementer fra amerikansk countrymusikk, sier Solli.

– Det at countryfestivalene ikke har like høy status, skyldes nok at mange av disse sogner til dansebandgenren, noe som fortsatt regnes som litt lavkultur i Norge. Disse festivalene velger også ofte band som blander amerikansk country med tekster på dialekt som omhandler norsk bygdemiljø, noe som appellerer veldig til festtradisjonen, sier hun.

I en årrekke var hun en del av countryduoen Peyton Place sammen med Roy Lønhøiden.

Hun tror utviklingen av antall festivaler skyldes at nettopp countryfestivalene har vist seg å være en sosial arena like mye som et musikalsk møtested. For mens de store nasjonale festivalene lykkes med å dra store internasjonale navn, så velger norske countryarrangører i stedet Vassendgutane, Too Far Gone, og Sie Gubba.

De vekker ikke samme oppmerksomhet som de store stjernene, men trekker likevel et stort, festglad publikum.

Festlig.

At feststempelet fortsatt er en byrde for mange festivaler er ingen hemmelighet.

– Dette er uheldig for oss som arrangører. Jeg mener at countryfestivaler ikke er noe mer fyllefest enn andre, sier Knut Inge B. Skoland, daglig leder for countryfestivalen Seljord AS.

Likevel er spesielt de mindre arrangørene tydelig på at de ønsker å skape et skille mellom sin festival og de store og mer festorienterte.

– Mange av de største, spesielt Vinstra og Seljord, blir sett på som en stor festarena. Derfor har store deler av det voksne, countryinteresserte publikumet sluttet å dra på disse, til fordel for de små festivalene. Disse satser mer på den seriøse musikken, sier Tore Håland, redaktør i Norsk Country Radio. Her blir spesielt Norsk Country Treff på Breim og countryfestivalen på Skjåk trukket frem.

For familien

For Norsk Country Treff på Breim handler det mye om å skape et breddetilbud for hele familien, samtidig som økonomien setter en stopper for å hente de store internasjonale navnene.

– Kvalitet og bredde på musikken er viktig for oss; vi må presentere noe innenfor alle grener. Derfor må ikke vi nødvendigvis velge dem som alltid trekker flest folk, men i stedet kanskje velge noen som ikke alle ikke kjenner like godt til, sier Kristin Sandal, daglig leder for Norsk Country Treff.

Stjerner velger arenakonsertene

Store arenakonserter med de største countrystjernene kan bli en utfordring for festivalene, ifølge Tom Skjeklesæther.

Tom Skjeklesæther, mangeårig programleder for programmet Cowboy & Indianer i NRK P1, mener norsk countrymusikk nå står foran et veiskille. Store utenlandske countrystjerner velger helt andre arenaer enn norske festivaler.

– Jeg tror vi er i ferd med å se en endring. Store arenaartister som Alan Jackson, Toby Keith og Brad Paisley har nylig besøkt Norge, men da på frittstående konserter. Dette er navn som definitivt trekker det tradisjonelle countrypublikumet, samtidig som det gir en ganske annen opplevelse enn de tradisjonelle countryfestivalene, sir Skjeklesæther.Interessen for countrymusikk er stor i Norge. Festivalene drar mye publikum, samtidig som salget av countrymusikk går bra. Utenlandske artister har derfor lagt merke til at det er stort, betalingsvillig marked i Norge.

Særnorsk festkultur

– Men jeg er ikke sikker på hvilket utslag denne utviklingen vil gi for festivalene. Jeg tror at de mest iherdigste entusiastene kan komme til å velge bort noen av countryfestivalene til fordel for disse arenakonsertene, sier han.

– På mange festivaler dreier det seg om å kle seg ut og være på fylla. Men mange av disse festivalene er samtidig så dypt forankret i den særnorske festkulturen at det trenger ikke å bety noe nådestøt. Disse kan fort overleve som rene festfestivaler, som trekker til seg folk som ikke nødvendigvis er så opptatt av musikken, sier Skjeklesæther.

Enkeltkonserter er fremtiden

Redaktør Tore Håland i Norsk Country Radio tror flere enkeltstående konserter med store internasjonale navn er fremtiden for å bevare countrymusikkens egenart.

– For det første er det ingen festival som har mulighet til å betale opptil én million kroner for kapre en mann som Alan Jackson. Derfor er det mye bedre med slike enkeltstående konserter, som trekker til seg et stort publikum som kommer utelukkende for å lytte til musikken, sier han.