En omfattende europeisk undersøkelse utført av analysebyrået TNS, viser at i 2010 er Norges befolkning av dem som har aller mest tro på at forskningen kan gjøre livet og fremtiden bedre.

Redder liv og helse?

Hele 75 prosent svarte et rungende ja på spørsmål om vi tror at forskning og teknologi vil gi oss bedre helse og et mer komfortabelt og lettere liv.

Kun britene, malteserne og islendingene har større tro på forskningens fortreffelighet.

I de 27 EU-landene var det i snitt kun 19 prosent som tror det er forskning og teknologi som skal redde dagen i fremtiden, en nedgang på 13 prosent fra 2005.

Men mens resten av Europa er blitt mer pessimistisk til hva forskning kan bidra med i vårt daglige liv, er nordmenn blitt mer optimistisk, med en oppgang på to prosent siden 2005.

Påstand i undersøkelsen: «Er forskning uviktig i dagliglivet ditt?» Her svarte 74 prosent av nordmennene at de var uenige i påstanden – noe som er høyest i Europa.

Påstand: «Fordelene med forskning er større enn noen skadelig effekt den kan ha». Ja! svarte 65 prosent av nordmennene. Høyest i Europa det også.

Overrasket

- Interessant, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Norges Forskningsråd. Han blir ikke overrasket ofte, men at nordmenn så til de grader markerer seg som forskningsoptimister, hadde han ikke helt ventet.

- Nei, ikke at vi skulle markere oss så tydelig i toppen sammenlignet med andre europeiske land. Men det er gledelig. Det betyr at vi har en befolkning som jobber sammen med oss.

Hallén er på sommerferie, men har allerede begynt å se for seg hva undersøkelsen kan brukes til.

- At interessen er så stor i befolkningen, bør være et godt argument for en offensiv forskningspolitikk, sier Hallén.

Direkte oversatt betyr det at han vil ha mer penger fra departementet neste år. Og han vil ha mer penger til grunnforskning, den forskningen som ikke umiddelbart gir avkastning, men som kan gi svært nyttige funn på lengre sikt. Også her får han drahjelp fra den europeiske undersøkelsen. Ingen i hele EU er mer for å bruke offentlige penger på grunnforskning enn den norske befolkningen. 87 prosent sier at her bør det satses.

Dugnad

Ifølge undersøkelsene er vi også svært ivrige på samarbeid. Både når det gjelder samarbeid innad i EU, med USA, India, Kina og fattige land er Norge blant de aller mest positive.

- Ja, her ligger det et lite paradoks. At vi ikke er medlem av EU, tyder jo på at vi mener vi klarer oss best alene, mens disse tallene viser at vi har skjønt at vi må samarbeide for å komme i mål. Det er interessant, sier Hallen.

- Er det dugnadsånden som slår til?

- Ja, det kan det være. Vi har jo også en lang bistandstradisjon, noe som kan forklare at vi ønsker å inkludere land fra tredje verden. Og det er bra. En stor del av verdens utfordringer krever jo kompetansebygging og samarbeid med fattige land, sier Hallén.

Tid for mystikk

I undersøkelsen er det også spørsmål om tro og overtro. Nordmenn scorer lavt på begge deler. Hallén føler seg heller ikke helt hjemme i de mer mystiske sfærer.

- Tror du at spesielle tall kan bringe lykke, slik de spør om i undersøkelsen?

- Nei, jeg gjør ikke det. Og at to tredjedeler av nordmenn svarer det samme, er på sett og vis betryggende. Dette henger jo godt sammen med de andre funnene og viser at de fleste mener at det er forskning og vitenskap vi skal bygge på.

- Men blir ikke livet litt kjedelig hvis vi skal sette hele vår lit til UiO og Forskningsrådet?

- Haha, jojo, det er for så vidt riktig det. Men man kan jo ha en tro på at det finnes, hva skal jeg si, flere dimensjoner, uten at det betyr at man tror at det finnes bestemte lykketall av den grunn.

- Må kunne brukes

- Nordmenn er mest begeistret for forskning som vi umiddelbart forstår hvordan vi kan bruke. På NIFU STEP i Oslo, hvor man forsker på forskning, sitter Gunnar Sivertsen, som ved flere anledninger har påpekt at Norge er en ung forskningsnasjon, sammenlignet med Sverige og Danmark. De har hatt universiteter i 500 år, vi i 200. Men vi har fisk i bøtter og spann, olje på fat og på en og annen strand.

- Ja, alt dette stemmer. Vi er en råvarenasjon, fortsatt. Men primærnæringene som jordbruk, fisk og ikke minst olje er også svært forskningsbaserte. Det som imidlertid alltid har vært viktig for å få befolkningens støtte, er at forskerne har klart å vise at forskningen kan brukes i dagliglivet. Og det har de klart, men først og fremst innen de nevnte næringer.

- Så det er ikke all forskning som har backing i Norge?

- Nei. Enkelt sagt er det slik at jo mer teoretisk en forskning er, jo vanskeligere er det å få gehør i den norske befolkningen.

- Eksempel?

- Nja, teoretisk fysikk. Egentlig alt vi ikke umiddelbart forstår er nyttig. Men meteorologi er en del av fysikken som vi vil ha, for den redder sjøfolks liv, og derfor er grunnleggeren Vilhelm Bjerknes en helt. Det samme er fysikeren Kristian Birkeland, som skapte grunnlaget for Norsk Hydro sammen med Sam Eyde. Og alle vet at vi lever av en oljeproduksjon som bygger på høyteknologi.

- Men ifølge undersøkelsen er vi svært interessert i grunnforskning og vil at departementet skal bruke mer penger på dette?

- Jo, men grunnforskningen skjer på universitetene. Og universiteter vil vi ha, nettopp fordi vi har litt akademiske lillebrorkomplekser.

«Jo mer teoretisk forskning er, jo vanskeligere er det å få gehør i den norske befolkningen»
Gunnar Sivertsen, forsker på NIFU STEP