Se videointervju ved å trykke på bildet over.
Førstkommende lørdag står a-ha på scenen på et fullsatt Ullevaal stadion, i den første av i alt ni konserter på hjemlig jord før Norges viktigste band takker for seg etter 25 år. Denne høsten skal bandet gjennom totalt 40 konserter rundt om i Europa før de avslutter i Oslo Spektrum 4. desember.
Da har de allerede unnagjort 29 konserter siden de startet avskjedsturneen Ending on a High Note i Buenos Aires i Argentina i mars i år.
– Jeg liker å reise rundt i verden å spille konserter, og det er vel noe av det jeg vil savne mest fra tiden med a-ha. Vi har fått en fantastisk mottagelse overalt på denne avslutningsturneen, publikum har virkelig vist oss at vi har betydd noe for dem, sier Paul Waaktaar-Savoy.
I går møtte de tre bandmedlemmene norsk presse, samme dag som en relansert versjon av boken The Swing Of Things 1985- 2010 av Jan Omdahl ble sluppet.
Skriver.
– Det er nok ikke denne promoteringen jeg kommer til å savne mest, humrer Paul Waaktaar-Savoy. Med seg til Oslo har han kona Lauren, som medvirket i bandprosjektet Savoy. Men noe nytt Savoy-album er ikke på trappene foreløpig.
– Jeg har alltid sagt at Paul burde skrive låter for andre artister, sier Lauren Waaktar-Savoy.
– Og jeg gjør jo som jeg blir fortalt, humrer ektemannen.
For livet etter a-ha er allerede på tankestadiet for alle tre. Og for Waaktar-Savoy er det et liv som låtskriver.
– Siden vi annonserte at vi skulle slutte, er jeg blitt kontaktet av en del personer, som har spurt om jeg var interessert i diverse prosjekter. Det er det jeg tenker på nå, det er så mange flotte stemmer der ute, som virkelig taler til meg. Det hadde vært kult å få skrive for noen av disse, jeg har allerede laget meg en liste med navn som jeg kunne tenke meg å skrive for. Men den får ikke du, smiler han.
Blanding.
Heller ikke Morten Harket eller Magne Furuholmen vil slutte med musikk, selv om de nå forlater a-ha. Begge har tidligere gjort soloprosjekter. Furuholmen har også et liv som kunstner, foruten at han også medvirker i bandet Apparatjik, sammen med Coldplay-bassist Guy Berrryman og Mew-vokalist Jonas Bjerre.
– Det blir mange av de tingene der, ja, jeg har alltid jobbet parallelt med ulike ting. Samtidig tror jeg 2011 blir et år preget av refleksjon, men det er flere prosjekter på gang. I all hovedsak handler det om å gi seg selv muligheten til å tenke helt annerledes og nytt, og ha en ambisjon som femtiåring om å kunne være med å definere resten av livet ditt, men som ikke bare følger suksessens ubønnhørlige logikk, sier Furuholmen.
Sier nei.
Morten Harket føler det er helt riktig at a-ha nå gir seg, og at de tre lar nye ting få lov til å skje.
– Det er mange forskjellige ting jeg ser på, som er interessante. Jeg skriver heller ingenting for tiden, det er det ikke plass til. Likevel kjenner jeg at det begynner å nappe litt igjen, så det vil være merkelig hvis lysten til å skrive nye låter ikke skulle komme. Men jeg føler at det er mest riktig å bare la ting skje og la horisonten være åpen, sier Morten Harket.
– Ser du for deg selv som frontfigur i et annet band en gang i fremtiden?
– Det har jeg ingen kommentar til.
– Din datter, Tomine Harket deltok i Melodi Grand Prix, hva med deg selv?
– Det kunne være interessant om du hadde tatt meg i å ta feil, men jeg tror det er den ene tingen jeg tror temmelig sikkert jeg kan si nei til.
