Etterlyser mer vågale valg på filmfestivalen

Les mer fra filmefestivalen:

I 15 år har Malcolm, som tidligere filmanmelder i The Guardian og nå for London Evening Standard, fulgt Den norske filmfestivalen tett. Nå mener den anerkjente lederen for The International Film Critics Association at festivalen må ta grep for å styrke sin posisjon internasjonalt.

– I dag har jeg litt vanskelig for å finne festivalens personlighet. Det er hyggelig her, men kanskje de skal gjøre noe mer vågalt. I dag er det ikke godt nok å bare vise frem masse film, hvis du ikke er Cannes eller en annen stor festival som alle reiser til, sier 78-åringen.

Plukker smuler.

Ifølge Malcolm er problemet for en festival som den i Haugesund at den må plukke smuler fra de store internasjonale festivalene som Berlin, Cannes og Venezia. Disse krever eksklusiv rett til å vise konkurransefilmer for første gang.

– Derfor må Haugesund satse på noe som ingen andre gjør, vektlegger han.

– Har de som leder festivalen vært der for lenge?

En ny retning

– Jeg vil nødig fornærme dem som har tatt imot meg og vist fremragende gjestfrihet i årevis, men det er åpenbart behov for en ny retning på filmfestivalen, svarer Malcolm.

– Hva bør festivalen gjøre?

Selvsagt skal de ha alle de skandinaviske og norske filmene, men det trengs kanskje en sterk dokumentarseksjon. Her skjer det for tiden mye spennende. Kanskje skal de se til Østen, og presentere de beste filmene fra Kina eller Sør-Korea. De må i alle fall gjøre et klart valg og sørge for at festivalen får en klarere profil, svarer Malcolm.

Evig festivalsjef

Festivalsjef Gunnar Johan Løvvik har uavbrutt stått ved roret for Den norske filmfestivalen, helt siden starten i 1978. Løvvik, som til daglig er kultursjef i Haugesund, mener kritikken og kravet om mer vågale valg er et årvisst fenomen.

– Vi foretar hele tiden justeringer og har i år satset mer på europeisk film, og da særlig irsk og britisk. Vi har også løftet den nordiske filmen opp ved å tilby det vanlige kinopublikumet flere åpne visninger. Resultatet er helt klart økt publikumstilstrømming, sier han.

– Hvor lenge skal du bli sittende som festivalsjef?

–Det vil jeg ikke svare på. Så lenge jeg ikke får alvorlige signaler om at jeg må gi meg, har jeg tenkt å fortsette innsatsen i enda noen år, uten at jeg vet hvor lenge. Dette er jo noe jeg virkelig brenner for, og jeg synes det er hyggelig å ta i mot så mange interessante folk til byen vår, sier 63-åringen.

Viktigste arena i Norden

Han viser til at årets festival er blitt en stor suksess, der bransjefolk fra samtlige verdensdeler er inne. 26 land er representert på festivalen. Løvvik omtaler Haugesund-festivalen er årets viktigste visnings- og salgsmarked for nordisk film.

– Vi har et godt samarbeid med Göteborg internasjonale filmfestival, og vi har på mange måter delt det nordiske filmåret mellom oss, sier han.

Filmanmelder Terje Eidsvåg i Adresseavisen er helt enig i at festivalen i Haugesund har bruk for noe unikt, og støtter mye av kritikken Malcolm kommer med.

For få norske i Haugesund

– Et stort tankekors i år er at det er så få norske filmer i programmet. I høst er det 16 norske premièrer, og at bare to av dem vises i Haugesund er skuffende. Det burde vært minst fire-fem norske filmer her, sier han.

Han peker på at ambisiøse norske filmskapere vil gjøre hva som helst for å bli vist på prestisjefestivaler som Berlin, Cannes og Venezia.

– Dette kan ha bidratt til at de ønsker å unngå Haugesund og andre norske festivaler, fordi dette svekker deres sjanser ute. Isteden ender med opp på utenlandske b- og c-festivaler, sier Eidsvåg.