Vi har tatt kontakt med fem trossamfunn - hvor over 4 millioner nordmenn er medlem - og spurt hva de tror skjer etter døden. Fortsetter livet i en annen form og er det mulig å få kontakt?

Rystet

Prinsesse Märtha Louise måtte nylig gå til det skritt å beklage at hun hadde sagt at det var «lett» å få kontakt med de døde. For mens kirken beholdt en relativ ro da hun fortalte at hun kunne snakke med engler, ble flere biskoper rystet over den påståtte kontakten med de døde. Det er en verden vi ikke har noe med, mener biskop i Tunsberg, Laila Riksaasen Dahl.

Rar eller åpen?

Men er ikke religionene til nettopp for de store spørsmålene – for evigheten? «Märtha tar feil», sa dekan Trygve Wyller i en debatt på NRK2. Betyr det at han vet hva som er rett? Kan det tenkes at det eneste som gjør at prinsesse Märtha Louise fremstår som ekstraordinær for noen og pussig for andre, er at man innenfor de store religionene sjelden spesifiserer hva man tror på?

Vi har snakket med representanter for fem trossamfunn i Norge for å få svar på hva de tenker om følgende:

Universitetet i Oslo, dekan Trygve Wyller

– Hva skjer etter døden?

– I kristen teologi har dette spørsmålet ofte blitt møtt med henvisning til at dette kan vi ikke si noe endelig om. Men innenfor klassisk kristen tradisjon snakker vi om en dobbelt utgang – det betyr at noen kommer til himmelen, mens andre kommer til helvete. I dette ligger det en mulighet for fortapelse, som betyr å miste kontakten med Gud. Men svært få tror i dag at vi ender i et mørkt hull eller et brennende inferno. I dag er det like vanlig å tro på det som på gresk heter apokastasis – Guds oppreisning av alle. Argumentet for dette er at «hvis Gud er kjærlighet så finnes det ikke noen fortapelse». Ikke alle er enig i dette fordi de mener at troens eksistensielle side blir svekket med en slik «alle skal med»-tankegang. For mange er nettopp angsten for å miste kontakten med Gud et grunnleggende trekk i den en kristen tro.

– Men må troen være fryktbasert?

– Nei, jeg hører jo at det blir feil, rent psykologisk. Det jeg mener å si er at mye av trosgleden handler om å høre til «en som verner», altså Gud – hvilket igjen vil si at han holder deg unna det han verner mot.

– Fortsetter sjelen å eksistere – på hvilken måte?

– I kristendommens historie har tanken om sjelens udødelighet vært viktig, opprinnelig handler det om en gresk platonsk innflytelse på kristendommen. Men teologisk er det legemets oppstandelse som er vektlagt – og dette skal skje når Jesus kommer tilbake, noe som står i kontrast til troen på at de døde går direkte til himmelen eller til helvete. Men det er uansett ikke slik at sjeler flyter rundt og venter på å bli kontaktet av spiritister.

– Kan og bør de døde kontaktes?

– Jeg tror på slik kontakt gjennom Gud. Kristne kan også ha kontakt med de døde, for eksempel når vi besøker kirkegården, men vi har denne kontakten via Gud. Det å påstå at et menneske av egen kraft kan ha en slik kontakt er å tillegge mennesket for mye.

Biskop Laila Riksaasen Dahl

– Hva skjer etter døden?

– Vi vet lite om hva som skjer etter døden. Men ifølge nytestamentet hører døden og dødsriket Herren til. Legemet dør, men noe i oss, kall det gjerne sjelen, fortsetter å eksistere. Vi oppbevares hos Gud. Ifølge kristen tro skal vi engang vekkes opp igjen, også legemlig.

– Når Jesus kommer tilbake?

– Ja. Men Jesus sier også «I dag skal du være med meg til paradis», som om det skjer idet vi dør, og det er forvirrende for oss som lever i tiden. Men når vi dør trer vi nettopp ut av tiden og derfor vil «nå» og «en gang i fremtiden» i prinsippet være det samme.

– Så noe i oss lever videre?

– Jeg vil si at vi går til en tilværelse hos Gud, med en legemlig oppstandelse utenfor tiden. Eller for å si det slik jeg pleier å si det til konfirmantene mine: Når vi lever er vi «på skjermen», når vi dør går vi tilbake til Guds harddisk.

– Mange vil vel si at man kan hente informasjon fra en harddisk?

– Mange vil si at det er mulig. Men Bibelen advarer mot at vi forsøker å hente informasjon fra «Guds harddisk», og det må det være en grunn til.

– Bibelen advarer vel også mot homofile og kvinnelige prester? For ikke å snakke om kvinnelige biskoper?

– Jo, men dette er på et litt mer fundamentalt plan enn hvordan vi skal forholde oss til hverandre. Jeg tror på åndsmakter og regner med at også onde åndsmakter finnes. Jeg vet rett og slett ikke hva man kan komme i kontakt med.

– Hva vil du si til dem som opplever at avdøde slektninger tar kontakt med dem?

– Jeg hører at folk forteller om det, jeg har fått brev i det siste fra folk som har opplevd kontakt med avdøde slektninger. Og jeg vil ikke dømme, men dette kan være projisering, et sterkt ønske fra personen selv.

Forstander Basim Ghozlan

–Hva skjer etter døden?

– Vi mener at det starter ett nytt liv etter døden og at dette er en del av det skjulte, det vi ikke vet så mye om. Vi kan sammenligne det med et barn som blir født – hvor mye større den verden han flytter seg til er.

– Kan det tenkes at den verden vi kommer til når vi dør, er den samme som den vi var i før vi ble født?

– Nei, vi tror ikke på et liv forut for det jordiske. Vi tror at livet starter i fosteret, at vi kommer fra ingenting. Det er Gud som avgjør hvordan man fortsetter alt etter hva man har gjort i dette livet, om man har vært god eller ond.

– Fortsetter sjelen å eksistere – på hvilken måte?

–Sjelen lever videre og vi vil ha en slags kropp, den vil være sprekere, kanskje større og hvis man har et handicap i dette livet vil det bli borte. Men dette er ikke en kropp slik vi kjenner begrepet nå, alt vil være annerledes, men vi må bruke de ordene vi har tilgang til. Vi vil også kunne snakke sammen, men ikke på samme måte som her. Vi har en himmel/helvete–tenkning også i islam. Og vi har et tredje alternativ, en gruppe som har vært like gode som onde og som man ikke helt vet hvor skal. Vi har et håp om at de havner i Paradiset til slutt, fordi Gud er barmhjertig.

– Kan ikke en god gjerning i en sammenheng, være ond i en annen?

– Jo, det er riktig. Hvis jeg gir deg en flaske vin, vil jeg mene at det er en ond gjerning, men mange vil regne det som en god gjerning!

– Kommer det an på intensjonen?

– Ja, intensjonen er viktig. Men man kan ikke være blind, man plikter også å orientere seg om konsekvensene av sine handlinger, hvis ikke kan man bli straffet selv om intensjonen er god.

– Kan og bør de døde kontaktes?

–Nei, vi mennesker har ikke evner eller mulighet til aktivt å kontakte disse sjelene. Men de kan kontakte oss. For eksempel hvis jeg opplever at min mor, som døde for tre år siden, kommer til meg i en drøm, så kan jeg ha en sterk følelse av at jeg fikk en beskjed av henne. Men jeg kan ikke ta kontakt.

– Men hvis det går an å ta kontakt den ene veien må det vel være mulig å ta kontakt den andre veien?

– Nei, ikke nødvendigvis. Tenk deg at du har en mobil, men ikke penger på kontantkortet, da kan du ikke ringe, selv om du har mobil!

– Så vi har rett og slett ikke «nok penger på kortet» til å ta kontakt med de døde?

– Nei, nettopp, sånn er det!

Forstander Egil Lothe

– Hva skjer etter døden?

– Vi vet hva som skjer med kroppen. Men sinnet/ånden/sjelen fortsetter å eksisterer. Vi begynner på et nytt liv som kan knytte seg til nytt liv, en ny kropp, en ny eksistens.

– Reinkarnasjon?

– Ja, men vi lever også i de fasene hvor vi ikke er på jorden, når vi ikke har en fysisk kropp. Vi kaller denne fasen midlertidige himmel og helvetestilstander, avhengig av om du har gjort gode eller dårlige ting i forrige liv. Men man får altså nye muligheter og kan knytte an til en ny kropp og gjøre det bedre neste gang. Det er snakk om en åndelig evolusjon, som har et sluttpunkt i Nirvana.

–Og har man først oppnådd Nirvana, så forblir man i den tilstanden?

–Ja, har man først «kjent sin absolutte natur», så kan man ikke slette det. Innen enkelte buddhistiske retninger tror man imidlertid at personer som har oppnådd Nirvana kan ta menneskelig skikkelse for å hjelpe andre på jorden. Dalai Lama er vel det mest kjente eksempelet.

– Har det noe å si hva man tror, slik det har i kristendommen?

–Nei. For oss er tro mer en spire til åndelig utvikling, vi blir ikke straffet eller belønnet for å tro det ene eller det andre. Vårt mål er visdom og barmhjertighet. Men tro er viktig drivkraft for å oppnå dette. Det motsatte er håpløshet og da stopper alt opp.

– Kan og bør de døde kontaktes?

– Noen bevisstheter befinner seg på et sted hvor de ikke har kommet videre og da er det mulig å oppnå kontakt. De står i en mellomtilstand hvor de identifiserer seg med det mennesket de har vært har vært og søker kontakt med dem de levde sammen med. Men det å bli snakket til av åndelige vesener som er i en slags forstyrret tilstand, blir ikke regnet som spesielt verdifullt av buddhister, men mer som et problem.

– Hva med dem som har gode opplevelser med slike møter?

– Ja, det kan vi ikke avvise, at det gir en følelse av trygghet. Men buddhister vil gjerne se livet i et lengre tidsperspektiv, og da går det opp og ned her i verden, både før og etter døden. I et slikt perspektiv er ikke dette så viktig.

Biskop Bernt Ivar Eidsvig

– Hva skjer etter døden?

– De fleste renses fra synd og ufullkommenhet etter sin død, og går så til Gud. De som ikke ønsker et fellesskap med Gud eller bevisst har valgt å være onde i dette liv, lever adskilt fra ham i evigheten. Tradisjonelt bruker vi ordet «helvete» om det sted de er. De mennesker som ikke kjenner evangeliet og den kristne tro, mener vi, dømmes av en rettferdig og nådig Gud.

– Fortsetter sjelen å eksistere – på hvilken måte?

– Vi tror på de dødes kjødelige oppstandelse. Døden er ikke noe endelig. Akkurat hvordan det evige liv leves, vet vi ikke – men det er et liv i Guds fullkomne kjærlighet. Det evige liv i Gud er en del av det store troens mysterium, som overgår all fatteevne og alle våre forestillinger. Skriften taler til oss om dette i form av bilder: Liv, lys, fred, bryllupsfest, vin i Guds rike, faderhus, det himmelske Jerusalem, paradiset.

– Kan og bør de døde kontaktes?

– Vi ber for våre avdøde og tror at de ber for oss. Døden tar oss ut av tiden. Vi står i et samtidig fellesskap med dem som har gått foran oss og er hos Gud. Når vi feirer den hellige kommunion, feirer vi den sammen med dem. Vi ber aldri alene og bæres av bønner fra de troende til alle tider. De helliges forbønn er til uvurderlig hjelp for oss som ennå vandrer her på jorden, og når vi ber for våre avdøde, styrker det dem i deres forbønn for oss. Sammen utgjør vi Guds ene Kirke.

Rabbiner Joav Melchior

– Hva skjer etter døden?

– Jødedommen tror at det finnes et liv etter døden. Vi tror at sjelen og denne begrensede verden har et overbygg. Vi slår oss til ro med at vi ikke vet alt. Vi har tro på at sjelen fortsetter å leve, men resten er bare gjetning.

– Fortsetter sjelen å eksistere – på hvilken måte?

– Innenfor jødedommen har vi Edens Hage, som er et slags paradis, og det vi kaller Gehenom på hebraisk, som er et salgs helvete. Vi lærer først og fremst at vi skal konsentrere oss om det livet vi lever her og nå. Men det man gjør i dette livet har selvsagt noe å si for hvordan etterlivet blir. Det spiller en rolle om man velger å gjøre gode eller onde handlinger i dette livet. Samtidig er det ikke for oss mennesker å bedømme; det er det kun Gud som gjør.

– Kan og bør de døde kontaktes?

– Kanskje det er mulig, men vi har ikke lov til å gjøre det. Bibelen forbyr det. Slike mystiske ting kan være farlige og man bør ikke drive med det. Vi mener at man skal fokusere på det som Gud har gjort synlig for oss, ikke gå til mysteriene og leke med dem. Hva skulle vi få ut av det? Vi mener at dette kan føre til blindhet for den virkelige verden. Toraen og jødedommen gir oss som jøder en levemåte som innebærer at mennesker skal ta ansvar for seg selv, sin familie og sine omgivelser. Å snakke med døde vil jo ikke bidra i denne forbindelsen. Det er for oss totalt irrasjonelt og kan gjøre oss blinde for realitetene rundt oss.