• Hør ungdommen snakke kebabnorsk

    Elevene ved Bjørnholt videregående skole avliver flere myter ved kebabnorsk.

    VIDEO:

- La oss avor, baosj kommer!

Forstår du kebabnorsk? Hør ungdommen diskutere den spesielle snakkemåten.

Les også: Disse ordene var nye i år

Jeg har med meg Kebabnorsk ordbok, funnet på nettet, når jeg møter en gjeng ungdommer på Bjørnholt skole på Søndre Nordstrand i Oslo. Det hjelper meg overhodet ikke.

– Løh, jeg kjenner ikke igjen halvparten av disse her, ass, sier Kasem Youssef.

Ta testen: Er du oppdatert på kebabnorsk?

Rytme

– Faite, for eksempel, vi sier ikke det, supplerer Fredrik Tveter.

Hadde han tatt av seg luen, ville han ha vært lys i luggen, og fjeset er hvitt som en norsk vinterdag. Når han snakker, er det imidlertid lite som minner om det urnorske. Det er ikke først og fremst bruk av lånord fra språk som arabisk eller tyrkisk som gjør at kebabnorsk høres fremmedartet ut, det er i hovedsak tempo, rytme og ordstilling som forteller meg at jeg befinner meg langt utenfor Aftenpostens lokaler.

– Hvorfor velger du å snakke sånn?

– Jeg er oppvokst på Holmlia. Alle rundt meg snakker sånn, da blir det lett til at jeg også gjør det. Men jeg gjør det ikke alltid, da, ikke når jeg snakker til voksne.

– Typisk

– Dette er helt typisk, sier språkforsker Bente Ailin Svendsen ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo.

– Norskfødt ungdom snakker gebrokkent fordi de vil markere tilhørighet til sine venner som har innvandrerbakgrunn. Dette handler om nye måter å være norsk på. Norge er mer enn Kari og Ola, sier Svendsen.

Men Fredrik kommer i språkdiskusjoner fra tid til annen.

– Vi har campingvogn i Råde, og når jeg har vært der noen uker, så begynner folket å lure på når jeg kommer hjem, ikke sant? De sier: Hva er det med deg, har du vært på norskkurs eller?

Narko og sex

Ungdommene rundt ham ler. De virker ikke så hardbarket som man skulle tro når man pløyer gjennom Kebabnorsk ordbok, hvor brorparten av ordene handler om innbrudd og narko eller begge deler.

– Det er mange slike ord fordi kebabnorsk skal være litt hardt og tøft, sier Melina Sharghi.

– Det er jo mange ord som kan bety flere ting, da, sier Fredrik.

– For eksempel jacke – det kan bety stjele, og det kan bety onani, bryter Pierre Amie Nije inn.

– Hva er det som gjør at to av ordene dere har for sex (bænge og føkke) også betyr å ødelegge/knuse?

Det blir stille. De seks ungdommene ser på hverandre og litt hit og dit, små smil.

– Det er vel mer slik at man gjerne vil tøffe seg, sier Melina.

– Men hva sier dere hvis dere skal beskrive sex hvor man ikke skal knuse noe eller noen?

Smilene blir til latter, men de klarer ikke å komme opp med et entydig svar.

– Ok. Vi kan snu på det: Kan dere uttrykke kjærlighet på kebabnorsk?

– Nei, sier Fredrik kontant.

Tid og sted

– Det er nettopp det at det språket signaliserer noe tøft og hardt, og da virker det kanskje pysete og bløtt å være for eksempel forelsket, sier Melina.

– Nei, det er jeg ikke enig i, sier Fredrik.

– Ikke jeg heller, supplerer Kasem, før Fredrik overtar igjen:

– Jeg synes ikke det er bløtt å si for eksempel at «det der er kjæresten min og jeg er så glad i henne». Det er helt OK.

– Men for å uttrykke de følelsene bruker dere vanlig norsk?

– Ja, vi gjør jo det. Vi snakker ikke på samme måte til en jente vi er interessert i som vi gjør til hverandre, sier Fredrik.

Pierre prøver å se for seg at han sjekker opp en jente på kebabvis:

– Kom igjen da, jeg vil blæste deg. Haha, det går jo ikke!

Nye metoder

Forskerne vet lite om hvorvidt kebabnorsk har forandret seg siden det først ble registrert på midten av 90-tallet.

– Det som har forandret seg, er hva vi forsker på. Før så vi mer på enkeltord og slanguttrykk, mens vi nå ser mer på strukturelle trekk.

– Det vi ser er at det er visse trekk ved denne måten å snakke på som gjør at vi ser konturene av et språksystem. Vi ser blant annet at ordstillingen i setningene ofte endres, at verbet flyttes bakover i setningen. Som for eksempel: «Etterpå jeg gikk på kino», sier Svendsen.

Snart slutt

Flere av ungdommene forteller at kebabnorsk er noe man legger av seg etterhvert.

– Ja, når man går på ungdomsskolen, er det viktig å kunne det. Men når jeg er ferdig på skolen, så er det slutt. Jeg kan ikke komme i jobbintervju og snakke sånn her, det går ikke, sier Fredrik.

– Finnes det ord som plutselig er helt «ut» å si?

Schpaa (fin, bra) og kæbe (jente) synes å være mindre i bruk nå enn på 90-tallet, ifølge Svendsen.

– Bøffe er ut, sier Fredrik.

– Ja, sier Kasem. – Og jeg føler på meg at det samme holder på å skje med tæsje også.

Og hva betyr så "La oss avor, baosj kommer!" ?

Det betyr "La oss stikke, politiet kommer!"

Prøv testene:

Er du oppdatert på kebabnorsk?

Hvor gammelt snakker du?

Sjekk samleside ap.no/språk

Les også:

Les også

Siste fra Kultur

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Ordbok

Løh: dårlig, nei, ikke, teit. Tæsje: lure/stjele. Blod: bror (nær venn). Babes: jenter. Charz: hasj. Gerro: røyke (hasj). Wollah: love/sverge ved Allah. Ållø: veldig fin. Baosj: politi. Avor: stikke. Faite: slåss. Floser: penger. Business: handle, jobb, tjuvgods, innbrudd. Sjofe: holde utkikk. Blæste: ha sex med.

Kebabnorsk

En norsk språkvariant med hyppige innslag av slang- og lånord fra språk som opprinnelig snakkes av ikke-vestlige innvandrergrupper i Norge. Ofte stakkato uttale. Særlig er ord fra språk som spansk, kurdisk, arabisk, pashto, persisk, urdu, punjabi, baluchi og språk som snakkes på Balkan vanlig. Ble først registrert som fenomen på 1990-tallet. Kebabnorsk er i hovedsak bare benyttet av innvandrerungdom i østre deler av Oslo. Samme fenomen finnes i de største byene i Sverige og Danmark. Kilde: Wikipedia