1 av 5 forskere forsker ikke

Det viser en undersøkelse Universitetet i Tromsø (UiT) har gjennomført blant egne forskere.

* Over en femtedel av forskerne hadde ikke oppnådd et eneste publikasjonspoeng over en fireårsperiode fra 2005 til 2008.

* Nær halvparten av forskerne produserte mindre enn ett publikasjonspoeng i perioden.

Forskere får publiseringspoeng når de bidrar til forskningsresultater som blir publisert i godkjente fora.

Problem

– Det er et stort problem hvis en relativt stor prosent av dem vi betaler for å forske, de facto gjør andre ting. Det er veldig bra at UiT har utført denne undersøkelsen, mener Jan Fagerberg.

Han leder et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg som skal undersøke ressursbruk og resultater i offentlig finansiert forskning.

For lav

Rektor Jarle Aarbakke ved UiT synes forskningsproduksjonen er for lav for mange.

– Som universitet har vi én viktig ressurs vi rår over: De ansattes arbeidstid. Den må vi forvalte. Nå er vi i en prosess for å finne ut hvordan vi kan stimulere til økt forskningsaktivitet. 75 prosent av de vitenskapelige resultatene som publiseres, kommer fra 25 prosent av forskerne. Min hypotese er at situasjonen ikke er annerledes ved de andre breddeuniversitetene, sier Aarbakke.

Har ikke tallene

Aftenposten har spurt landets øvrige universiteter om tilsvarende oversikt over hvor stor andel av forskerne som har publisert poenggivende resultater (unntatt er nye Nordland universitet). Ingen har gitt ut tilsvarende tall. Fagerberg-utvalget har heller ikke fått dette.

Er det grunn til å tro at situasjonen ved UiT er annerledes enn ved andre universiteter?

– Nei. Forskningstiden er skjevt fordelt. Men på alle nivåer ser vi at noen få publiserer mye. Det kan henge sammen med at den enkelte er i ulike faser av forskningen sin i en gitt tidsperiode, sier forsker Gunnar Sivertsen ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

Gjennomsnittlig publisering pr. årsverk er imidlertid offentlig tilgjengelig, og viser at Universitetet i Tromsøs effektivitet ligger litt under middels – bedre enn i Agder og Ås, men svakere enn i Oslo, Bergen og Trondheim.

Ikke offentlig

Universitetet i Oslo (UiO) analyserer egen publisering, men analysen er ikke ferdig kvalitetssikret.

– Det vil uansett ikke være aktuelt for UiO å offentliggjøre data på individnivå fra denne analysen, sier Bjørn Haugstad, forskningsdirektør ved UiO.

Konsekvenser

I Tromsø mener rektor Aarbakke at mange ansatte kan forbedre sin forskningsproduksjon.

Er det aktuelt å ta fra noen forskningstid?

– Vi er fleksible, med utgangspunkt i en 50/50-fordeling av tiden mellom forskning og undervisning. Men dersom det ikke finnes velbegrunnede forslag til hva man skal fylle 50-prosentandelen av arbeidstiden til forskning med, kan det resultere i at instituttledelsen gir beskjed om at tiden skal fylles med andre ting, for eksempel undervisning eller administrative oppgaver.

Trenger oversikt

Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland er tilhenger av en mangfoldig forskningssektor, med rom for ulike prioriteringer av ressurser sett over tid.

– Men samlet ønsker jeg mer forskningsbasert undervisning og bedre tilrettelegging for forskningsinnsats.

Skal forskningstid være et gode uten krav til produksjon, eller bør tiden tildeles etter resultater i mye større grad?

– Regjeringen har gjennom finansieringssystemet stimulert til mer publisering i topp internasjonale tidsskrifter. Dette har vært svært vellykket, med kraftig vekst i publisering fra norske forskere. Opplysningene viser at det fremdeles er rom for mer publisering fra norske forskere. Det er også viktig å huske at prioritering og tid til forskning stiller krav til god ledelse, sier Aasland.

Kritiserer negativt fokus

Fagerberg-utvalget har et for ensidig blikk mot manglende produk-tivitet, mener rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo.

Ottersen

FOTO: Privat

– De undersøker en sektor der forskere står på langt utover vanlig arbeidstid, påpeker han.

Kan det være et poeng i at noen produserer for lite forskning?

– Det er helt klart noen som produserer lite, som det vil være på andre arbeidsplasser. Men det er utrolig mange lovpålagte arbeidsoppgaver på et universitet. Man skal drive med forskning, utdanning, innovasjon, formidling. Gjennom et livsløp vil det være litt forskjellig hva man bruker mest tid på. Det er helt feilaktig å ha som problemstilling hvordan bare én av disse lovpålagte oppgavene utføres. Samtidig vet vi at det kan ta veldig lang tid før prosjekter munner ut i en publikasjon. Universitetene er ikke vanlige produksjonsbedrifter, minner rektoren om.

Er det aktuelt å straffe dem som ikke produserer nok forskning?

– Hvis en forsker av en eller annen grunn har vanskeligheter i sin forskning, må vi prøve å hjelpe til, heller enn å stigmatisere forskermiljøer slik Fagerberg-utvalget synes å legge opp til. Det vil skade tilliten til norske forskere.

Jan Fagerberg, som leder Fagerberg-utvalget, påpeker at Universitetet i Tromsø på eget initiativ har undersøkt dette, fordi de er interessert i resultater av forskningsressursene.

– Alle jobber er det jo sånn at det er ikke bare hvor mange timer man legger ned som betyr noe, men også hva som kommer ut av dem. Sånn er det også i forskning. Vil man som leder få mest mulig resultater ut av innsatsen som legges ned, er første skritt å finne ut hvordan resultatene faktisk fordeler seg.

Hvis det er slik at mange forskere produserer lite eller ingen ting, er det et problem som må tas alvorlig. Det gjør de i Tromsø. Jeg synes også det er prisverdig at de har vært åpne på det, og på den måten stimulert til en viktig debatt i Forsknings-Norge.