Befrir jenter fra hallikenes klør

Hun har erklært krig mot hallikene på det europeiske sexmarkedet. Hennes utrolige historie (Til salgs: Mariana 15 år) kommer nå på norsk, etter å ha blitt solgt over hele verden.

Det var en fransk forlegger som overtalte henne til å skrive. Boken handler om kampen mot en hensynsløs virkelighet de fleste lukker øynene for: menneskehandelen av mindreårige jenter til det vesteuropeiske sexmarkedet.

De fleste kommer fra Øst-Europa. Særlig fra Romania, som er blitt den største eksportøren av sexslaver, etter at landet kom med i EU.

Ifølge organisasjonen Transpep utgjør rumenske jenter nå 12 prosent av prostituerte i Europa. Iana gir dem en ny fremtid.

–Hvis ikke jeg gjør det, vil ingen andre løfte en finger, sier Iana Matei til Aftenposten.

–Meg! Og meg! Nå er det min tur! Ti ustyrlige jenter fra 13 og oppover kaster seg over Iana Matei i det vi kommer inn i krisesenteret i den snødekte skråningen over Pitesti. Omgitt av høye gjerder, med hemmelig adresse og elektronisk overvåking. Jentenes tidligere halliker kan dukke opp når som helst.

–Bianca, slipp meg ned, sier Iana strengt. Bianca vil alltid løfte sin reservemamma. Hun har reddet livet deres.

Tapt barndom

–De har et umettelig behov for kjærlighet. Det er resultatet av deres tapte barndom. Nesten alle kommer fra opprevne hjem. Noen er blitt misbrukt og/eller solgt av sine egne foreldre. For dem er jeg på samme tid mor, far, venninne og psykolog, sier Iana.

I Pitesti vet nesten ingen hva hun gjør, mens hun nå har sanket priser for sin innsats over hele verden. I 2010 ble hun kåret til Årets Europeer av Reader’s Digest.

–Jeg er et normalt menneske, som bare ønsker å hjelpe. Jeg fatter ikke at man ikke blir berørt av urettferdighet, sier hun og tenner den ene syltynne røyken etter den andre.

Hun har et kraftig temperament. Det fikk fire halliker nylig erfare. De kom om natten, og ville inn og hente jentene tilbake. Iana ble varslet og tente på alle pluggene. Uten å vente på politiet skjelte hun hallikene huden full.

–Først etterpå tenkte jeg at de sikkert var bevæpnet, og kunne ha drept meg. Men den svære kjeften min er mitt beste våpen, sier hun ettertenksomt.

Skilsmisse og flukt

Hun har selv hatt flere liv. Hun giftet seg ung, med en maler som etter hvert ble voldelig når han hadde drukket. Etter skilsmissen måtte hun flykte fra Romania under revolusjonen i 1989.

–Jeg hadde glemt igjen vesken min etter en demonstrasjon. Politiet var hjemme hos meg med en gang, forteller hun.

Iana måtte overlate sin to år gamle sønn Stefan til moren sin, og flyktet til Jugoslavia til fots. Der jobbet hun en stund for FN som tolk, før hun emigrerte til Australia med Stefan.

Hun fikk jobb som regnskapsfører, men var mer opptatt av gatebarna. Hun opprettet stiftelsen Reaching Out og delte ut mat. I 1998 ville hun vise Stefan Romania, men så bare enda flere gatebarn, over alt. Det ble ingen retur til Australia.

Tuppene

En telefon i 1999 endret livet hennes igjen. Det var politiet, som hun samarbeidet med.

–Iana, vi har tre tupper her som har tatt ut søksmål mot halliken. Vi aner ikke hva vi skal gjøre med dem.

Tupper? Mariana, Ilinca og Ecaterina var 14,15 og 16. I en elendig forfatning. De var blitt solgt på det europeiske sexmarkedet for under 1000 kroner hver. Iana var dypt sjokkert.

–Hvordan lar jentene seg lokke?

–Halliken later som han er glad i dem. Det kan være første gang noen sier det til dem. Da blir de villige til å gjøre alt for ham. Selv etter at han voldtar dem og banker dem opp. Og så vil de ha penger.

Iana fikk ordnet et provisorisk bosted til de tre, og senere ble det bare flere og flere. Mer enn 400 i alt. De gjennomgår et rehabiliteringsprogram på et år, begynner på skolen igjen og får en utdannelse.

Hun oppfordrer alle til å ta ut søksmål mot sine plageånder, og følger dem i retten. Men hun raser mot de lave straffene – seks-åtte år.

–Det er ikke OK å selge barn, sier hun. De blir oftest sexslaver i fremmede land, der det ikke forstår språket og knapt vet hvor de er. Mange har store fysiske skader når de kommer til henne. Noen er gravide, etter å ha blitt voldtatt av halliken.

Virkelig mor

En av jentene var i den situasjonen. Hun var 14. Ultralyden viste tvillinger, men ved fødselen var det tre. De led av hjernehinnebetennelse og syfilis, og måtte til et større sykehus. Iana fulgte med, men moren stakk av med sin verdifulle morsmelk etter to døgn. Den ene babyen døde, men Iana reiste frem og tilbake hver dag i en måned, til tvillingene var utenfor fare. Da adopterte hun dem.

–Jeg unner hver kvinne å bli mor igjen, da blir man så mye yngre, sier hun, og ser på sine to knøtt, som lydig spiser middag i taushet.

Å skrive bok var det en fransk forlegger som overtalte henne til. Det er blitt en bestselger, solgt til en rekke land. Hun er allerede i gang med nummer to, denne gang for det amerikanske markedet.

Hennes drøm er å bygge et hotell i Karpatene. Det står, som så mange andre hus i Romania, halvveis ferdig. Iana nekter å betale penger under bordet for byggetillatelsen.

–Iana, hvor kommer sinnet ditt fra?

–Jeg ble vitne til urettferdighet første gang da jeg var seks. Det sitter i meg ennå. Jeg tålte ikke synet av blod. Det var noen som dengte en liten kattunge i bakken så det kom blod ut av neseboret, sier Iana.

Hun tok med seg kattungen hjem og pleiet den.

–Det hender jeg snubler iblant. Jeg handler kanskje for raskt av og til. Men jeg prøver å kontrollere raseriet jeg føler, sier hun – og røper enda en drøm:

Bli 100 og kjøre Europa rundt på en Harley Davidson.