-
Etternavnene kom for alvor med industrialiseringen, da folk flyttet til byene og det ble behov for å holde styr på slekter og arbeidsstokker. Skikken med å kalle opp barn etter sine forfedre Hans, Ole eller Johan er på vikende front: Stadig flere foretrekker mer spesielle etternavn, forteller navneforsker Ivar Utne, selv oppkalt etter gården Utne i Onsøy, Østfold. FOTO: TRYGVE INDRELIDFOTO: Indrelid Trygve
Nå kommer oldemors navn tilbake
Nybakte foreldre leter etter et unikt navn som skal skille nettopp deres barn ut fra mengden. Noen måneder senere fyker de samme navnene til topps på navnelistene.
AV: trygve indrelid (foto)
Hvilke land kommer navnetrendene fra fremover? Se svaret: Nettprat med Ivar Utne
Det skjedde med foreldrene som valgte Lucas/Lukas og Linnea for et par-tre år siden. Begge navnene var uvanlige, før foreldre landet rundt førte små Lucas-er og Linnea-er til dåpen i flokk. Lucas og Linnea føk brått til topps som mest brukte navn i 2008.
Distanse
- De som valgte navnene, trodde nok de var veldig originale. Navnebølger er som med moter for øvrig. Drivkraften for forandring er at man vil gjøre noe nytt. Navn gis av foreldre i 20- og 30-årene. Da er det ikke uvanlig at man vil distansere seg fra fortiden og gjøre noe annet enn sine foreldre, sier navneforsker Ivar Utne.
Politiske forskjeller
Strømninger
Han gir ut boken Hva er et navn? (Pax Forlag), med historien bak norske navneskikker og forklaring på de viktigste navnebølgene i samfunnet. For navnene kommer i klumper, gjerne i sammenheng med andre strømninger i tiden.
Unge og eldre mødre
Funksjonelt
I forrige århundre slo den enkle funksjonalismen gjennom i arkitekturen, og i motebildet var det ikke bare skjørtelengdene som ble kortere. Det ble også navnene til Gerd, Bjørg, Finn, Rolf, Odd, Per og Jan rundt midten av 1900-tallet. Nå er dette navnene på tanter, onkler, mødre og bestefedre, og tilhører dermed feil generasjon for å nå opp på navnestatistikkene. Forskerne snakker om 100-års eller 120-årsbølger, der navnene kommer i retur først når forrige generasjon er borte.
- Betyr det at man kan lete i dødsannonser etter navn som snart blir aktuelle?
- Mange av de samme navnene går igjen i dødsannonser og fødselsannonser, der kan man se sammenhengen i disse 100-årsbølgene. Jeg vet ikke om foreldre synes det er så kjekt å fortelle sine barn at de fant navnet i en dødsannonse, men det er klart det skjer.
Medienavn
Mediefenomener som Vi på Saltkråkan (Malin) og Isfolket (Silje) påvirker ofte navneboomer. Men Harry Potter har ennå ikke generert noe hopp for Harry-navnet her hjemme.
Navnene som forsvant
- For å slå gjennom, må navnene også passe inn i de bredere strømningene i tiden, påpeker Utne.
Det dreier seg om trender når det gjelder alt fra klanger, antall stavelser og mye brukte bokstaver til opprinnelse. Rundt år 2000 begynte for eksempel navnene igjen å krympe, som i Thea, Mina, Frida og Noah, og a-endelser hjalp på populariteten. Vanligvis får navnemotene fart på seg først når de har slått rot i Oslo-området.
Amerikabrev
På slutten av 1800-tallet var navn som Sofie, Anna, Hanna, Kristian og Martin mye brukt. De kom tilbake rundt neste århundreskifte. Tidlig på 1900-tallet brakte så amerikabrevene, fra utvandrede slektninger, en strøm av navn som Alfred, Arthur, Paul, Jenny, Ester, Edit, Lillian og Henny til norske navnebøker. Spesielt var Mary, Ruth og John populære før annen verdenskrig.
- Nå er navnene fra 100 år tilbake på vei inn igjen. Jeg tipper vi snart ser spor av navn som Alfred, Alice, Edvind og Edmund i statistikkene.
Røtter
Flere trender møter hverandre for tiden. Gamle, norske saganavn er populære. Sverre er allerede kommet, og kan få følge av navn som Torvald, Gunnhild, Inga og Solveig. Gamle, bibelske navn har lenge vært i bruk, som Markus, Daniel, Jonas, Isak, Leah og Sara. Mytologiske navn som Ask, Embla, Balder og Brage har slått an, og en del navn knyttet til natur, som Erle, Jasmine og Tiril.
- De mytologiske navnene og naturnavnene er imidlertid noe nytt nå, som vi ikke så for 100 år siden. Felles for de ulike trendene, er at man vil tilbake til røttene, sier Utne.
Unike navn
Skal man velge noenlunde unike navn nå, samtidig som de føyer seg inn i tidsbildet, kan man lete blant de mindre brukte navnene fra mytologi, sagatid, Bibel eller fra naturen. Birger, Einar, Helga, Falk, Eir, Vilje, Urd, Tjalve og Dyre er blant slike.
–Foreldre tenker nok ikke slik. De går ikke «vitenskapelig» til verks, men fornemmer likevel dette i praksis.
–Hvorfor er navn så viktig for oss?
–Alle har det. Og alle har følelser knyttet til sitt navn. Det er knyttet til identitet, til hvem du er, og er det sikreste og mest faste du har med deg gjennom livet. Man opparbeider seg gjerne en positiv følelse for navnet sitt gjennom livet, og kunne sjelden tenke seg å hete noe annet, sier Utne.
Følelser
Han påpeker at det ikke bare er eget navn folk er interessert i, men også barns, foreldres, venners og slektningers navn.
–Folk man har et følelsesmessig forhold til.
–Men hva sier navnet om deg?
–Egentlig sier det bare noe om foreldrene dine, og hva som har vært viktig for dem.
Les også
Kommentarer
Siste fra seksjon
-
- Jeg har en fetisj for voldelige følelser og bilder
CANNES (Aftenposten): Danske Nicolas Winding Refn forklarte at han tenner på vold da han onsdag ble spurt om hans blodige og bestialske film Only God Forgives.
22 mai 2013 21:54
Johansen og Olsen og Hansen
På nett
På forsiden akkurat nå
Siste nytt
Mest lest kultur
Ray Manzarek fra The Doors er død
Ray Manzarek, som sammen med Jim Morrison dannet den amerikanske rockegruppa The Doors, er død.
Ny bok forteller om norsk fangemishandling
Norske FN-soldater brukte hunder for å true og skremme fanger i Libanon, avslører en ny bok. Amnesty reagerer med sjokk.