Leserne: Se til Drammen

Hele sjøsiden av Oslo skal forandres innen 2020: Nye trafikkårer, en rekke kulturbygg, store boligkomplekser og nye forretningsområder er under utvikling i vannkanten. Men konfliktene rundt utviklingsprosessen har vært mange og høylydte, og etter høstens valg kan prosjekter bli stoppet eller omgjort etter politiske omkamper.

Les også: Dette blir fjordbyen Oslo

Les også: Nå står slaget om vikingskipene

Ekstrem forvandling

Da vi i Aftenposten spurte våre Facebook-følgere om hvilke steder Oslo bør lære av, var det særlig en by som ble trukket frem: Drammen. Kommunen som sist helg feiret sitt 200-årsjubileum, har pusset opp både bymiljøet og imaget sitt det siste drøye tiåret.

«Drammen har fått en fantastisk flott bystrand, noe som gjør overblikket over byen mye flottere. I tilegg kan byboerne kose seg med en strand i umiddelbar nærhet, samt flott turområde med elvepromenaden. De minste er også husket på, og byen har fått en flott lekepark», skriver blant andre Monique Hoffman.

Bli venn med Aftenposten på Facebook!

Lammet av eksos

Utgangspunktet var en by lammet av eksos, der innbyggere følte seg fanget i støy og støv fra trafikken på europavei 134, med en svært forurensede og stinkende elv tvers gjennom byen. Det bidro til at Drammen ble en slags hjemstavn for harrybegrepet, kalt «Norges største veikryss», og utgangspunkt for vitser som «Det er bedre med en dram i timen, enn en time i Drammen».

Nå opplever Drammen sterk netto tilflytting, får stadig priser for sin byutvikling og går inn i sommeren med hektisk liv langs elvebredden.

«Ypsilon-broen og Høyskolen praktfulle bygg, samt utbyggingen av hele Union-området. Strømsø er også blitt opprustet, og Drammen har i det store og hele blitt en flott og moderne by», fortsetter Hoffmann i Facebook-debatten.

«Det kan være en god ide å lære av Drammen, ja. Bystranda og elveprominaden er blitt veldig populære, og ligger kun få minutter fra sentrum, legger Tor Johannes Helleland til».

Sterk tilflytning

– Hva er det som har skjedd i Drammen, ordfører Tore Opdal Hansen?

– Drammen by har vært gjennom en ekstrem forvandling, fra å være en trafikkskadet by med en forurenset elv rennende tvers gjennom byen. Vi har fått bort gjennomgangstrafikken, har fått orden på sentrumstrafikken, og vi har bygget 13,5 kilometer elvepark. Det har vært viktig for oss å sette mennesket i sentrum, og skape gode, aktive og attraktive møteplasser, sier Opdal Hansen fra Høyre.

Priset for tiltakene

Drammen kommune var den første norske byen som definerte en miljøsone i 1999, og knyttet dette arbeidet til utviklingen av Drammen sentrum. Samtidig har kommunen satset sterkt på kvalitet i de nye løsningene.

- «Godt nok» er ikke godt nok! Det må være mer enn tilfredsstillende, løsningene må være veldig bra, sier ordføreren.

Han mener byutviklingen i vannkanten stoppet opp etter Aker Brygge, men at Oslo nå er på god vei til å videreutvikle arealene mot sjøen på en måte som vil endre byens karakter positivt.

– Selv om mange av prosjektene er svært omdiskuterte?

- Folk hater endring. Derfor blir alt man gjør omdiskutert. Men utvikling må vi ha! Forskjellen for oss, var at Drammen var en by i dyp krise.

- Det gir større engasjement for å jobbe seg ut av krisen og dra i gang en utvikling. Da blir noen saker, som bysaker, viktigere enn partipolitikken. Vi har heldigvis sluppet en situasjon der man stikker kjepper i hjulene for hverandre. Byutviklingen som skjer i Oslo nå, får betydning de neste 50 og 100 årene. Da må man tåle litt diskusjon. Man må ha gode prosesser i bunnen, som skaper bred forankring av utviklingen. Men så må man gjøre det – og ikke ta stadige omkamper, oppfordrer Opdahl Hansen.

Fortsetter

Selv om 200-årsjubileet, som var satt som målgang for mye av omdømmearbeidet i kommunen, nå er unnagjort, er det ingen som trykker inn bremsene i Drammen med det første.

– Overhodet ikke! Vi kunne satt oss ned og sagt oss fornøyde med opprydningen i 2003, men vi fortsatte – og fortsetter – med utviklingsarbeid i høyt tempo. Det sies om Drammen kommune at vi stor gjennomføringskraft. Vi prøver å være en effektiv, konstruktiv og forutsigbar kommune i forhold til dem som har utviklingsprosjekter. Det handler ikke om å fire på krav, men om måten vi jobber på overfor utviklere.

Se hvordan nye Oslo S skal se ut i videoen under.