Nå krever Datatilsynet at VG sletter alle data.

- Dette er alvorlig ut fra personvernhensyn. Brukerne skal ha kontroll på informasjonen om seg selv. Når et nettsted er nedlagt, skal opplysningene slettes, sier Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet.

VG vil ikke

Men VG ønsker ikke å slette profilene.

Når et nettsted er nedlagt, skal opplysningene slettes, sier Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet. Foto: Lise Åserud / Scanpix

FOTO: Åserud, Lise

Bruken av sosiale medier i Norge eksploderte med Nettby.no. På det meste var så mange som syv av ti ungdommer innbyggere i den digitale byen. Her kunne man bli kjent med nye mennesker gjennom profilsider, ikke ulikt Facebook. Men i motsetning til Facebook, var alle profiler offentlig tilgjengelige.

- Viktig prinsipiell sak

VG har ikke informert brukerne om at de fortsatt sitter på informasjonen om dem. Det er kritikkverdig, mener Datatilsynet. Tilsynet har tidligere kritisert Facebook for manglende brukerstyring, senest i forbindelse med en ny tjeneste der Facebook identifiserer medlemmene automatisk gjennom bilder. Sosiale medier er i rask utvikling, og Datatilsynet frykter flere lovbrudd. Thon legger ikke skjul på at han ønsker å bruke VG for å statuere et eksempel.

– Det er viktig å slå fast et prinsipp på dette området, sier Thon.

- Firkantet

Datatilsynet har vært i kontakt med VG flere ganger siden mars i år. Det var tjenesten slettmeg.no som først stilte seg kritisk til at brukerne ikke kunne slette informasjonen om seg selv etter at Nettby stengte dørene.

VGs nettredaktør mener Datatilsynet er firkantet.

– Jeg forstår ikke hvorfor Datatilsynet har hastverk. Vi er i dialog med Nasjonalbiblioteket om å bevare denne kulturskatten for ettertiden. Jeg synes i det minste de kunne ventet til Nasjonalbiblioteket har tatt en avgjørelse, sier Hansen.

- En kulturhistorisk forbrytelse

– Kommer dere til å slette profilene?

– Vi bryter selvsagt ikke loven. Jeg kan trykke på knappen, så er Nettby borte for alltid. Men det ville vært en kulturhistorisk forbrytelse, sier Hansen.

Hansen mener samtiden ikke ser verdien av digital kultur.

– Dette minner om tidligere tiders mangel på bevissthet rundt bevaring av andre kulturminner – som gamle trehus, sier han.

– Det er vel en forskjell mellom trehus og sensitive personopplysninger?

– Det må fagfolk vurdere. Vi har uansett ingen egeninteresse i å lagre dataene, vi gjør det for ettertiden. Vi vil komme til å angre på at vi ikke tok vare på dette, sier Hansen.

- Riksantikvaren bør verne!

Han mener det kan være interessant å forske på Nettby som sosialt fenomen. En forsker har allerede vært i kontakt med VG for å få tilgang til profiler. Hansen understreker at opplysningene må lagres på forsvarlig måte, og at det vil være mulig å skille ut informasjon som direkte identifiserer brukerne.

VG har frist til 12. juli på å klage på Datatilsynets vedtak. Den klagemuligheten vil VG bruke til fulle.

– Andre myndigheter bør nå gripe inn. Riksantikvaren bør verne Nettby, sier han.

Politiet får se profilene

VG mener også at dataene bør lagres fordi de har verdi i etterforskning av kriminalitet. Avisen har flere ganger tidligere gitt informasjon til politiet, blant annet i forbindelse med opprulling av pedofilisaker.

Politiet har rett til å kreve innsyn i data som allerede er lagret. Men politiet kan ikke brukes som et argument for lagring, ifølge Datatilsynet, heller ikke ifølge det nye datalagringsdirektivet som etter planen skal tre i kraft neste år. Direktivet, som ble vedtatt i april, gir plikt til å lagre trafikkdata i seks måneder. Men informasjon om innhold skal ikke lagres uten at det er et bestemt formål med det.

Brukerne har gitt fra seg personlig informasjon for at de skal kunne delta i nettsamfunnet, ikke for at politiet eller andre skal få tilgang til dem. Det er overraskende at VG mener at dette er greit, sier Thon.

Reagerer

Også generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Nils Øy, reagerer.

– Jeg er kritisk til at de lagrer informasjon med tanke på å gi den til politiet, sier han.

Øy mener det som allerede har vært allment tilgjengelig på nettet, må regnes som offentlig informasjon, men at VG ikke bør gi ut den informasjonen som ble holdt utenfor profilen, som mobiltelefonnumre og private meldinger.