Kunstner Solveig Egelands særegne «protesthytter». (FOTO. DAG GRYTLI)

FOTO: Grytli Dag Mostuen

Det er dette spørsmålet kunstner Solveig Egeland ønsker å stille med sin særegne kombinasjon av kunstprosjekt og miljøengasjement. Langs hele kysten har det de siste årene dukket opp fargerike hytter signert kunstneren, ment som en positivt ladet protest mot at nordmenns feriehytter mer og mer ligner palasser. Fra en sped begynnelse på Lista fyr helt sør i Norge får prosjektet stadig nye avleggere. Et hus bygget av etterlatte engangsgriller i Sofienbergparken og en hytte laget av plast som har drevet i land på Utsira utenfor Haugesund, er siste tilskudd til Egelands kunstneriske miljøprotest.

–Mennesket har behov for å komme tilbake til naturen, tilbake til bølgene. Vi har det i oss, det ligger i ryggmargen. Jeg tror Små Hytter–prosjektet vekker gjenklang hos mange, fordi de minner oss på noe vi har glemt. De enkle gledene, stillheten og nærheten, sier hun.

Positiv protest.

Rett utenfor Nesodden ligger den knøttlille øygruppen Steilene. Sløve sommerbølger slår inn over svaberget, og midt i et karrig hav av hvite blomster ligger tre mikroskopiske hytter, alle malt i sterke farger. Hyttene er andre del i Egelands prosjekt, og ble finansiert av Nesodden kommune, som et ledd i målsetningen om at innbyggerne på Nesodden skulle benytte seg mer av de uberørte øyene. Den knall rosa hovedhytten, «Nyperosa», leies ut til nysgjerrige mennesker, som får muligheten til å tilbringe en natt alene på den vesle øya. Hytteboken forteller om romantiske kvelder og netter, med vinden som eneste lydspor, i sterk kontrast til travle Oslo like ved. Et ektepar i åttiårene tilbrakte en natt her, og beskriver det som den mest romantiske i deres ekteskap.

–Jeg hadde aldri trodd det ville fungere i Oslofjorden, men Steilene er en liten oase av stillhet, natur, fugler og blomster, sier Egeland.

Kunstprosjektet hadde imidlertid en trang fødsel. Det var i jobben som arealplanlegger og bygningsantikvar i Vest-Agder fylkeskommune, tanken ble unnfanget.

–Jeg ble skremt av den økende trenden mot stadig større hytter, og tilhørende bilveier og infrastruktur, alt på bekostning av naturen. Å innta et miljøperspektiv, å forfekte naturens egenverdi i slike diskusjoner, falt på stengrunn, sier hun.

Alternativet ble positiv protest.

«Håbet».

Egeland sa opp den trygge jobben, og satset alle sparepengene på sine små hytter. De første tre sto klare utenfor Lista fyr, der Norges sørspiss møter Nordsjøen. Frustrasjon over mangel på gjennomslag i jobben ble byttet ut med en omvendt protestform.

–Å kritisere kan ofte virke nytteløst, derfor ville jeg heller vise at en annen tankegang er mulig. Jeg ser på Små Hytter-prosjektet som en stille protest mot større og større hytter, sier hun.

Etter erfaringene fra Lista gikk turen til Steilene utenfor Nesodden, og siden til Norges vestkyst og Utsira kommune, 18 kilometer utenfor Haugesund. Her ble miljøengasjementet enda mer poengtert. Med hjelp fra barnehager og skoleklasser ble plastavfall fra 30 forskjellige nasjoner samlet inn i strandkanten, og omgjort til hytten «Håbet». Hytten er et pilotprosjekt for ni lignende krypinn som er planlagt langs kysten av Hvaler, Lista og Svalbard i løpet av 2012.

–Det er 6 ganger mer plast enn plankton i havet og 98 prosent av all død sjøfugl har plast i magen. Verdenshavene flyter over av plast som sakte, men sikkert går inn i det store kretsløpet og ender opp på middagsbordet vårt, sier hun.

Også plasthytten «Håbet» kan leies for nysgjerrige overnattingsgjester. To vordende ektepar har allerede leid hytten til sin bryllupsnatt. Egelands ambisjoner strekker seg likevel utover å tilrettelegge for miljøromantiske overnattinger. At Hvaler, Lista og Svalbard er planlagt for prosjektets fortsettelse neste år er ikke tilfeldig.

–Lokalitetene er valgt fordi de alle representerer spesiell og sårbar natur. Listastrendene er Norges lengste landskapsvernområde, Hvaler er Nord-Europas første marine nasjonalpark og Svalbard er på mange måter verdens vindu for miljøvern. Et prosjekt her vil kunne gi verdifulle ringvirkninger og legitimitet, mener hun.

–Jeg ønsker å involvere store aktører, som fiskerinæringen og Statoil-Hydro, i tillegg til Miljøverndepartementet og Kunnskapsdepartementet, forteller hun.

Søppelgrillen.

Det er likevel ikke bare i karrige områder av Kyst-Norge som har fått merke Egelands miljøkunst. Ferieklare Osloborgere som 1. juli ruslet inn i Sofienbergparken på Grünerløkka, ble møtt av en hytte bygget utelukkende av brukte engangsgriller. Prosjektet, som ble støttet av Stiftelsen Miljøansvar, Oslo kommune og grillprodusenten Weber, ble bygget av etterlatte engangsgriller funnet i Sofienbergparken og Frognerparken.

–Et resultat av to dagers grilling, forteller Egeland.

Under åpningen av hytten ble det servert mat fra alternative grilleverandører. Egeland beskriver engangsgrillene som «sår i sommeren».

–Det er fantastisk at vi nordmenn samles i parkene for å grille på sommeren, men trenger vi egentlig engangsgrillen for å gjøre det? Spør hun. Et viktig poeng er nemlig ifølge Egeland ikke at folk skal slutte å grille, men at det finnes så mange andre måter å gjøre det på enn med den forurensende engangsgrillen.

–Det er snakk om å gjøre noe tilsvarende i Frognerparken. Vi planlegger å invitere musikere og arrangere et «grill-aid», hvor folk kan få informasjon om hvor enkelt det er å bytte ut engangsgrillen med mer miljøvennlige metoder, sier hun.