• Innbyggerne i Stavanger, som var europeisk kulturby i 2008, får mest kultur av kommunen blant de fem største byene i Norge. Kommunekronene bidrar blant annet til driften av Tou Scene i det tidligere bryggeriet i byen. Her er årets urfremføring av Alf Terje Hana og Nils Henrik Asheims musikalske verk for 48 gitarister i forbindelse med tiårsjubileet for Tou Scene.

Blå storbyer bruker mest på kultur

Nasjonalt ivrer Arbeiderpartiet for kulturløft. Lokalt prioriterer de blå byene kultur høyere.

Av de fem største byene i Norge, er det Arbeiderpartiets utstillingsvindu Trondheim som bruker minst penger på kultur i kommunebudsjettene.

Usikker på hva du skal stemme? Prøv Aftenpostens valgomat 2011

Stavanger topper

Trondheim ligger lavest i rene kroner pr. innbygger, og nest lavest når man ser på driftsutgifter til kultursektoren som andel av kommunens totale utgifter. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrås kommunestatistikk Kostra.

Så mye bruker de største byene på kultur pr. innbygger (Ordførerens parti i parentes):

1. Stavanger (Høyre): 2772 kroner (+329 kroner siste fire år)

2. Kristiansand (Høyre): 2144 kroner (+472 kroner siste fire år)

3. Oslo (Høyre): 2114 kroner (+ 596 kroner siste fire år)

4. Bergen (Fremskrittspartiet): 1930 kroner (+ 261 kroner siste fire år)

5. Trondheim (Arbeiderpartiet): 1503 kroner (+ 21 kroner siste fire år)

Oslo dårligst i relativ satsing

Ser man kulturdriftsmidlene relativt i forhold til resten av kommunebudsjettet, topper Stavanger fortsatt topper listen. Oslo ligger lavest, mens Trondheim havnet på fjerdeplass blant storbyene i fjor:

1. Stavanger: Kultur utgjør 7,3 prosent av kommunens totale driftsutgifter

2. Kristiansand: Kultur utgjør 5,7 prosent av kommunens totale driftsutgifter

3. Bergen: Kultur utgjør 5,3 prosent av kommunens totale driftsutgifter

4.Trondheim: Kultur utgjør 4,7 prosent av kommunens totale driftsutgifter

5. Oslo: Kultur utgjør 4,6 prosent av kommunens totale driftsutgifter

Svakest utvikling hos trønderne

Statistikken måler driftsutgifter til kultur, men omfatter ikke investeringsutgifter. Kostra-

Rita Ottervik har vært ordfører i Trondheim de siste åtte årene. Men selv om partiet mener de har satset på kultur, gjenspeiler det seg ikke i sammenstillingen av driftsbudsjetter for de fem største byene i Norge.

FOTO: Kallestad, Gorm

statistikken viser også at Trondheim har hatt den klart svakeste økningen i kulturutgifter siste fire år, bare 21 kroner mer pr. innbygger i 2010 enn i 2007, mens Oslofolk er blitt påspandert 596 nye kulturkroner hver i løpet av samme periode.

Kommunalråd Aase Sætran (Ap) i Trondheim mener tallene ikke gjenspeiler den faktiske satsingen på kultur i Trondheim i Arbeiderpartiets periode ved makten, fra 2004 til 2011.

– Den reelle veksten i våre kulturbudsjetter har vært på 72 millioner kroner i vår periode. Dette handler også om hvilket utgangspunkt vi hadde da vi overtok i 2004. Samtidig kan det være forskjellige ting som legges i hva som er kultur fra kommune til kommune i denne statistikken, sier Sætran, og viser til at Trondheim blant annet har bidratt til opprettelsen av flere nye kulturbygg og etablert et kulturfond (med midler fra salg av energiverk). Dette inngår ikke i Kostra-oversikten, som kun tar for seg ordinære driftsmidler.

SV og Høyre-ordførere fremmer kultur

NTB har også analysert satsingen på kultur i samtlige norske kommuner. De seks kommunene med SV-ordfører kommer i snitt best ut, etterfulgt av landets Høyre-kommuner (kommuner der Høyre har ordføreren) og kommuner med Senterpartiet-ordfører. Arbeiderpartiets ordførere styrer kommuner som bare ligger høyere enn KrF- og FrP-styrte kommuner, viser analysen.

Frie midler viktigere enn partifarge

– Den viktigste faktoren for hvordan kommuner prioriterer kultur, er hvor mye frie inntekter de har, sier Oddveig Storstad.

Hun er forskningsleder ved Norsk senter for bygdeforskning, og publiserte i fjor en studie av den kommunale kultursektoren, på oppdrag fra Norsk kulturråd. Hver sjette offentlige kulturkrone disponeres nemlig av kommunene.

Storstad gikk gjennom driftsmidlene til kultur i alle norske kommuner, for å se hva som kjennetegner prioriteringen av kultur i Kommune-Norge. For selv om det nå finnes en lov

Bibliotek og kulturskoler er de eneste lovpålagte oppgavene kommunene har på kulturfeltet. Foto: BERIT ROALD/SCANPIX

FOTO: Roald, Berit

som forplikter kommuner til å ha et kulturtilbud, er det få konkrete kulturkrav til kommunene utover de lovpålagte oppgavene med å drive biblioteker og kulturskoler.

– Desto mer frie midler kommunen disponerer, desto mer brukes på kultur. Kultur er et felt som får litt ekstra penger dersom det finnes ekstra penger – en overskuddsaktivitet, oppsummerer Storstad.

Ap-representanter pleier å gi mer til kultur



Studien viser imidlertid et langt mer flatterende bilde av Arbeiderpartiets kulturpolitikk enn hva kultursatsingen i de fem største byene tyder på. Jo flere representanter Arbeiderpartiet har i kommunestyret, jo sterkere prioriteres nemlig kultur på generell basis.

– Men i et utvalg enkeltkommuner, vil det alltid være eksempler som ikke er i takt med hovedtendensen. At Trondheim skiller seg ut, er for så vidt ikke overraskende. Her har andre områder blitt prioritert, fokuset har vært på skole og barnehage, bemerker Storstad.

Det tydeligste politiske mønsteret i undersøkelsen var imidlertid hvilket parti som ikke satser på kultur.

– Fremskrittspartiet prioriterer kultur lavere enn andre i sine kommunebudsjetter. Det har de også programfestet, så det viser bare at politikken deres virker i praksis.

Les også

Siste fra Kultur

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Siste nytt