I fjor var det ti år siden kulturminister Åse Kleveland opprettet det som ble betegnet som et informasjonssenter for arkitektur og design med Peter Butenschøn som direktør. I går kom rapporten som stiller spørsmålene: Har Norsk Form fylt sin rolle som smaksdommer og samfunnsdebattant? Hva har kommet ut av stiftelsens virksomhet, og hva bør Norsk Form være?Det er danske Søren Kjørup ved Roskilde Universitetscenter som har laget rapporten for Norsk kulturråd. På gårsdagens pressekonferanse understreket professoren at han ikke ser på stiftelsen som en fiasko. Rapporten peker imidlertid på en rekke svakheter i virksomheten, der Brit Fougner i fjor overtok direktørjobben.

- Kuppet dyr flytting

For det første mener Kjørup at rapporten burde kommet før Peter Butenschøn i et "nærmest kuppaktig tiltak" i hemmelighet satte i gang flytteprosessen til større og langt dyrere lokaler i Hausmanns gate i Oslo, uten at man er løst fra kontrakten i Kongens gate. Rapporten burde også kommet før direktørskiftet. En evaluering på et tidligere tidspunkt ville trolig anbefalt at stiftelsen ikke burde videreføres som en forholdsvis tung og dyr organisasjon med stadig flere forvaltningslignende oppgaver. Man burde heller fastholdt de tidlige idealer om en mindre og mer smidig prosjektorganisasjon, skriver Kjørup.200 millioner kroner har gått med til å drive Norsk Form i ti år. Administrasjonen økte de ti første årene fra 8 til 28 ansatte. Hva har pengene gitt av synlige resultater? I rapporten anser han de synlige resultater som ubetydelige. Noen mindre prangende bensinstasjoner er resultat fra de første årene, boliger utviklet for katastrofeområder fra de senere årene, ellers bedre belysning i Kabelvåg, hytter på Hovden med bedre forbilder og posthuset i Utne bygget av et arkiktetfirma som Norsk Form har vært med på å utpeke. På pressekonferansen nevnte også professoren at sammenlignet med lignende norske og danske utstillinger, har Norsk Forms utstillinger i Kongens gate trukket lite publikum. Når det gjelder opinion og dannelse, er det selvfølgelig vanskeligere å måle innsatsen. Professor Kjørup påtar seg ikke dette, men kommer med en rekke råd for den videre driften:
Økonomi: Virksomheten i Norsk Form skal i størst mulig grad baseres på forretningsmessig drift. I dag kommer det meste fra offentlige kasser. Hvis Norsk Form stiller kompetanse til rådighet, bør de også få penger igjen. Det kan for eksempel se ut som om det ikke er Tine Meierier som sponser Norsk Forms faglige arbeide, men Norsk Form som sponser Tines reklamefremstøt.
Kontakt med næringslivet: Når Norsk Form til høsten flytter i samme hus som Norsk Designråd, bør det vurderes om det ikke er naturlig at de to slås sammen. Norsk Form forholder seg i stor grad til offentlige myndigheter. Norsk Designråd har den forankring i næringslivet og blant næringspolitikerne som Norsk Form mangler.
Priser: Norsk Form bør revurdere om prisutdelinger er relevant virkemiddel for den slags kunnskapsorganisasjon som Norsk Form vil være. Ansvaret bør kanskje gå tilbake til for eksempel formgivernes organisasjoner.