Samspillet mellom ærfugl og mennesker har pågått i over tusen år. Det bygges "E-hus", og folk jager villmink og rovfugl. Ærfuglen kvitterer med verdens fineste dun, verd nærmere 30 000 kroner kiloet.I sommer ble Vegaøyene skrevet inn på UNESCOs prestisjetunge verdensarvliste, World Heritage List. Listen er forbeholdt verdens viktigste natur og kulturarv. Fra før er underverker som pyramidene i Egypt og den kinesiske mur hedret som verdensarv.Nå skal arven forvaltes. Kommunens 1400 innbyggere vil dra sammen for å høste flest mulig goder. Alle blir invitert til kurs for å lære å bli mer stolt av øygruppen. Alt fra bussjåførene til gubbene ved stambordet på butikk-kaféen skal bli Vega-ambassadører. Alle skal fortelle et økende antall tilreisende om det unike stedet nøyaktig midt i Norge.Landskapet er tøft og åpent. Over 6500 øyer, holmer og skjær ligger eksponert for alt fra blikkstille sommersol, til orkan fra vest. Holmene er lave, og øyfolket har alltid måttet forholde seg til lumskt uvær.Men det er ikke den særegne naturen som har gitt Vegaøyene status som verdensarv. I verdenssammenheng er samspillet ærfugl og mennesker verdsatt. Dette og menneskenes særegne levemåte i et ekstremt værhardt område har gitt verdensarv-statusen. Her har menneskene satt sine spor helt fra istiden tok slutt. Øyfolket har formet øyene. Her klamret man seg fast sammen med sine ærfugl og sauer. Her bar man tang fra sjøen og opp på berget, blandet inn sauemøkk og litt fugleskitt og nytt grønt gress tittet frem.Kulturen var i ferd med å dø ut. Staten ga fraflyttingstilskudd, og mange valgte leilighet i Brønnøysund, fremfor steder som Flovær, Flesan og Søla.Mens det for hundre år siden ble produsert et tonn dun, nok til 1000 ederdunsdyner i året, ble det i fjor levert dun nok til 12 dyner. Men nå blomstrer ærfuglkulturen igjen. Folk vil flytte tilbake, og husene på holmene er nymalt og vakre.Arbeidet med å søke om status som verdensarv har pågått gjennom flere år. Øyfolket er blitt seg mer bevisst sin særegne historie. Hele Vega er blitt mer oppmerksom på, og mer stolte av, sin natur og kultur.- Det er blitt mer verdifullt å være øyværing, sier Øystein Ludvigsen (50) på Hysvær. Han har flyttet tilbake til hjemplassen der han vokste opp sammen med mor, far og 14 søsken. Nå vokter han 35 ærfuglpar, fisker litt og har åpnet selvbygde "Gåkkå mathus", der han serverer spesialitetene grillet villsau og uer-sodd.Sauene gresser intetanende og vedlikeholder kulturlandskapet på naboholmen. Ueren finnes på dypt vann like utenfor øygruppen. Tidligere bodde det over 100 mennesker på Hysvær. Hver familie hadde sin holme, og alle måtte i båt for å besøke hverandre eller komme seg til skolen."Øystein på Hysvær", som han kalles, ser allerede at statusen som verdensarv vil føre til økt business. - Flere besøkende kommer hit. Det er flott, men noe masseturisme ønsker vi ikke. Vi trenger små og interesserte grupper. Det gir inntekter til å ta vare på bygninger og natur her, sier han.Også Inga Næss i "E-huset" på hovedøya Vega merker at interessen øker. Hun driver et eget museum til ærfuglens ære, der også øyfolkets tusenårige innsats blir hedret. I et urgammelt bryggehus og tidligere dampskipsekspedisjon dokumenterer hun verdensarven.- Det er viktig at dette med ærfugl som husdyr bevares som næring. Fiskarbonden kan dette med å nyttiggjøre seg alt, og det må kommende generasjoner lære mest mulig om, sier hun.På barneskolen er det obligatorisk opplæring om ærfuglkulturen. Alle elevene drar ut til øyene for å se. På "E-huset" blir dun renset for dyneproduksjon.Varaordfører og tidligere ordfører Einar Moen jobbet intenst for verdensarv-statusen til øyene. Han fikk med seg Direktoratet for naturforvaltning, Miljøverndepartementet, Nordland fylke og alle andre god krefter. Jubelen var stor da Verdensarvkomitéen på møte i Kina 1. juli i år tok Vega med på den eksklusive listen.20 fra Vega hadde reist til Kina for å bivåne møtet, alle betalte reisen selv.- Det var verd hver øre. Dette er stort, og må utvikles videre, sier spesialpedagog og varaordfører Moen. Han ser at folk føler sterkere identitet og stolthet. Aldri har så mange utflyttede vegaværinger vært hjemme på sommerferie som nå. Interessen for å delta på guidekurs og andre felles aktiviteter er stor.- Forvaltning, forskning og dokumentasjon er viktige stikkord for det fremtidige arbeidet, sier Martin Skjefstad og Rita Johansen i prosjektstyret. De jobber for å få etablert et verdensarvsenter, samt legge til rette for økt kvalitetsturisme.- En utfordring blir å gjøre butikk ut av folkets naturlige gjestfrihet. Det må tas tak i verdiene her og utvikle dem videre, sier de.Vega samarbeider med Øland i Sverige, som også er verdensarvsted, og har lært av deres riktige og gale grep.- Statusen er det største som har skjedd Vega i nyere tid. Spesielt i utlandet er man plutselig blitt oppmerksom på oss, sier en stolt ordfører Einar Silseth.- Dette er en god sak som løfter folket her. Her har vært mye dystert med svart hav, selinvasjon og dårlig kommuneøkonomi. Nå ser vi nye muligheter, sier ordføreren.