1964."Jeg ser det ikke som en gave fra Gudene å være homofil. Er blitt 80 år uten altfor mange arr på kropp og sjel," skriver han i sitt svar til Aftenposten når vi spør om han har noe imot å bli omtalt på dagen. Vi er nysgjerrig på mannen som i 1964 forlot en trygg jobb i shippingbransjen og sto frem som homofil i Studentersamfundet samme år. Som ble den første forkjemper ikke bare for homofiles rettigheter, men også for de fengselsinnsattes levekår. Han utdannet seg som sosionom, samtidig som han oppdro sin sønn. Nå har han tre flotte sønnesønner. Og kan skryte av et sterkt familiesamhold. - Du ga opp jobben i shipping. Var det fordi du ikke orket å late som om du var en annen enn den du var? - Det var enormt krevende å drive et dobbeltspill så gjennomført som jeg var nødt til, av hensyn til meg selv og firmaets omdømme. Jeg jobbet i det mest lukkede og konservative miljøet. Men jeg følte også ubehag ved tanken på at firmaets skip transporterte amerikanske våpen til asiatiske og afrikanske land, forteller han. I attesten fra H. Heitmann & Son heter det: ".. flink, edruelig og pålitelig, alltid hjelpsom og behagelig å samarbeide med". Det står ingenting om mot. Som må være hovedtrekket hos mannen.Hans store leilighet i Colletts gate ble det første samlingssted for Oslos homofile. Alle andre bodde på hybler. Etterhvert fant gruppen et egnet samlingslokale, leid under falskt navn. Historien om den hemmelige homoklubben ble fortalt i faktafilmen av Kenneth Elvebakk, til over 500 000 NRK-seere i fjor. Da Arne V. Heli kom ut av skapet, var det som Ivar Selholm. Han var skilt og far, han risikerte å miste det formelle juridiske ansvaret for lille Arne Birger. Gutten bodde hos besteforeldrene, kontakten med far var god og tett. De er bestevenner den dag i dag. De har arbeidet sammen i et prosjekt tilknyttet Avdeling for rettssosiologi ved det juridiske fakultet. Arne Birger er også sosionom. Straffelovparagrafen som kriminaliserte homoseksuelle handlinger, ble fjernet i 1972. Det er blitt tre bøker om kriminalomsorg, skrevet og redigert sammen med blant andre professor Thomas Mathiesen. Den siste jobben var ved Kontoret for sigøynersaker.

Nei til isolasjon

På veggen i stuen henger et portrett av Heli som ung mann, malt av Roy Blohm, en av hans nære heteroseksuelle venner. For han har alltid vært motstander av isolasjon, av det han kaller "gettoisiering" av minoritetsgrupper. - Kontakt gir kunnskap. Den demper fordommer og diskriminering, sier han. - Nå har vi en statsråd som er homofil. Og "Homsepatruljen" på TV. Hva sier du? - Det gleder meg. Men alle de har profittert på det arbeid vi pionérene utførte i de 15 første årene. De tre andre som startet bevegelsen, er døde: min tidligere samboer Øivind Eckhoff, Rolf Løvaas og Dermot Mack. Dagens homsemiljø har sin egen agenda.