I bakevje. De gamle norske traverne regjerer fortsatt i barnebøkenes verden. I tillegg er det mye oversatt litteratur, alt fra faktabøker av ulik kvalitet, til bøker basert på TV-serier og gamle klassikere. Norske forfattere som satser på å lage god ny norsk litteratur for de yngste har store problemer med å nå frem til et publikum. Blant annet finnes det ikke bestselgerliste for barnebøker. De blir sjelden anmeldt i avisene.
I bokhandelen står de som regel bakerst i lokalet. De blir så å si aldri reklamert for, og bokklubbene har få bøker av nålevende norske barnebokforfattere. Da forfatteren Henrik Hovland i fjor hadde skrevet sin første barnebok, oppdaget han hvor stemoderlig disse bøkene blir behandlet i Norge.

Stille, stille

- Jeg fikk en del oppmerksomhet fordi det var overraskende at jeg etter krigsreportasjer i Irak, kom hjem og ga ut en barnebok. Jeg ser også at kjente navn som av og til skriver barnebok, får oppmerksomhet. Ellers er det fryktelig stille om de fleste barnebøker, sier Hovland.- Hvorfor er barnebøker viktige?- Barna trenger bøker der norske ord og uttrykk er viktige deler av historiens helhet. En oversatt tekst vil nesten alltid miste noe på veien. Barna fortjener en virkelighet de kan gjenkjenne seg i, med norske navn, norske steder, norsk arkitektur, norsk klima, norske sosiale koder og ikke minst norsk språk. Klassikere er bra, men det sier seg selv at også noen av bøkene må være fra vår egen tid. Mye har for eksempel forandret seg fra Anne Cath. Vestlys storhetstid på femti- og sekstitallet til i dag.Det er særlig billedbøker Henrik Hovland brenner for. Selv har han skrevet to, "Johannes Jensen føler seg annerledes" og "Glefs, verdens farligste golden retriever". Boken som kom ut i høst, og handler om en hund som ser snill, ut men som føler seg veldig ond og slem. Hovland har reist rundt på en rekke bibliotek og skoler og snakket om bøkene sine.- Billedbøker for barn er de første bøkene. Det gjør at de på mange måter er de viktigste. Barna velger ikke disse bøkene selv. Derfor er det deprimerende at barnebøker får så lite oppmerksomhet. Jeg tror bare det er tull at vi er så opptatt av barn. Hadde det norske samfunnet tatt barn på alvor hadde, norske skoler og biblioteker sett helt annerledes ut. Hovland presiserer at han ikke ønsker å ta klassikerne fra folk.- Det er bra med klassikere og god oversatt litteratur. Men vi trenger nye bøker, bøker fra vår tid og bøker fra Norge. Og travle småbarnsforeldre trenger veivisere til det som er bra, sier Henrik Hovland.