Hitlers humoristiske tvilling

Charlie Chaplin og Adolf Hitler, født med fire dagers mellomrom i april 1889, så nærmest ut som tvillinger. Men Hitler var humoristisk analfabet. Derfor ble Chaplins morsomme forakt for tyskernes herremenneske så dødbringende."Diktatoren" fra 1940 spiller også på et tredje dobbeltforhold. Hitler-dobbeltgjengeren Chaplin er ikke bare diktatoren Adenoid Hynkel, men også en godhjertet og forfulgt jødisk barberer, Tomania-diktatorens dobbeltgjenger. Bare kroppsspråket var ulikt. Chaplin benektet at han var av jødisk ætt. Det samme ble hvisket om Hitler.Chaplin var modig i 1940. Det ble ikke ansett passende i det nøytrale USA med kritikk av et annet lands statsoverhode. Små tilløp til sensur kom, også fordi Bacterias diktator, Benzino Napaloni, ble latterliggjort.Hva vi nå sitter igjen med, er den geniale komikers første film med dialog. Chaplins diktatortysk er ubetalelig. Alt ender attpåtil med en lang tale om humanitet. Slikt er ufilmatisk. Men det ødelegger ikke, også fordi talen avleveres med en ramme som er Hitlers.Selvsagt kan noen av bevegelsesmønstrene og spillesystemene virke foreldet. Chaplin av 1940 er naiv, sett med briller anno 2002. Tja, filmen rommer mye skarpsinn, med tidløse poenger, sprek fysisk humor og et enormt mentalt spenn. Klovnen er alltid litt sentimental, elskelig nok. Og han refset jødeforfølgelsene nesten før noen andre. Om humoren er mindre kynisk enn dagens, er den ikke mindre glødende.Kan noe mer sublimt tenkes enn Chaplins grasiøseballettdans med jordkloden som ballong, stormannsgalskapens forståeligste uttrykk på film?Nei, av sted for å se, en sprakende nyslått kopi.