Variabelt er det iallfall. Og grepet byr på mye å lære for nordmenn som nå skal gjøre noe lignende med Gunnar Staalesens romaner om Varg Veum.
Svenskene har hittil holdt seg med hele to Wallandere, den mer intellektuelle
Christer Henrikson og den folkelige
Rolf Lassgård som her spiller politiførstebetjenten for åttende gang. Den tunge Lassgård passer best til min oppfatning av Henning Mankells romanfigur: Motløs, men uten vilje til å gi seg, lett deprimert, med et skrøpelig privatliv og i ferd med å avdekke bilder av dagens "etterfolkhems"-Sverige som nesten holder en alvorsmettet Ingmar Bergman-tone.
Svakere.
"Brannmur" er en av de svakere Mankell-romanene, etter min smak. Og filmatiseringen i to deler, fra 2004, er heller ikke best i serien. Det mest fengende er Wallanders symptomer fra en utbredt sykdom, med tørr munn, mye tretthet og tørst, altså et tillegg til hans sinnstilstand.
Melankolien kan også skyldes at Wallander som aldri før tvinges inn i et univers han forstår seg lite på - dataverdenen.Rundt den utmerkede Lassgård er det flere gode skuespillere. Men selv om de sliter tappert, virker alt mer slitt enn det som godt er. Her har Wallander-serien definitivt møtt veggen.NRK1 mandag og tirsdag kl. 21.30
