Kan vi da ta film- og fjernsynspriser alvorlig? Eller priser på andre felter av kulturlivet?Anneke von der Lippes nominasjon gjelder innsatsen i Leidulf Risans NRK-serie "Ved Kongens bord". Den manglende Amanda-nominasjon var en klar forbigåelse som nå settes i merkelig lys. Det hadde dels sammenheng med at Amanda-komitéen fikk det for seg at prisen nå bare skulle gjelde film, enda film- og prissamarbeidet med fjernsyn har vært tett og til glede for begge medier.Von der Lippe, som har vunnet en lang rekke andre priser tidligere, fikk heller ikke muligheten til å komme i "Gullruten", det norske fjernsynsseremoniellet. Nå er dette rettet opp, på tankevekkende vis.

Ingen formler.

Priser fremkommer ikke på grunnlag av objektive kriterier, her finnes ingen faste formler å følge. Det går på smak, intuisjon, erfaring, blikk. Men noen ganger blir summen av alt dette så overbevisende at det ikke kan være rimelig tvil.Derfor er priser ikke bare subjektivt føleri, eller jåleri. Og de er meget viktige, men ikke som bekreftelse på popularitet. Hverken seertall eller kinobesøk skal diktere prisene. De bør så å si være avtrykk av en kunstnerisk/fortellermessig klo. Dermed veileder prisene oss i retning av det som med et vagt uttrykk kan kalles kvalitet. Og hjelper kvalitet til å rekke frem i mediestøyen som nå er øredøvende. Alle selger larmende og som besatt, på alle kanaler.

Drapet.

Om kort tid blir Nordisk Råds filmpris delt ut. Fra i år er den et fast trekk i nordisk kulturlandskap. Det er all mulig grunn til å ta prisvinneren, Per Fly fra Danmark, alvorlig. Han vinner for "Drapet", det avsluttende verket i en trilogi om ulike skikt i det danske samfunn. Både "Benken", fra de utslåttes rekker, og "Arven", fra de rikes, er velfunderte melodramaer med stor tyngde. De er både populær filmkunst og dramaer med smerte, uten å fortape seg i det sentimentale.Nettopp prisen vil gi filmene en bedre utbredelse over hele Norden, hvor vi kan ha vansker med å bry oss om nabolandenes uttrykk fordi vi er blitt så amerikanske i hodet.