- Det viktigste var å gi inntrykk av at hverdagslivet gikk sin gang som normalt. Filmavisene ble bare i begrenset utstrekning brukt til å profilere Vidkun Quisling som den norske "føreren", sier filmhistorikeren Tore Helseth. Han har skrevet kommentarer til de 13 filmrevyene fra 1941 som snart blir tilgjengelige for publikum på nettstedet filmarkivet.no.- Her er det bare blide fjes og en gjennomført positiv tone. Det var mangel på mange varer og folk måtte drive matauk, men budskapet i filmene var at det fulgte mye kos med å dra på bærtur i skogen, forteller Helseth, som har skrevet doktoravhandling om filmavisene under NS-styret. Til daglig er han førsteamanuensis ved Høgskolen i Lillehammer.

I bakgrunnen.

Helseth synes det er påfallende hvor lite Quisling blir fremhevet. En mulig grunn kan være at han ble ansett som så upopulær at han var lite brukbar til propagandaformål. Faktum er i alle fall at andre ledere i Nasjonal Samling opptrer vel så ofte, særlig "folkeopplysnings- og propagandaminister" Gulbrand Lunde. Det var for øvrig hans departement som betalte regningen.NS-myndighetene var de første som satte i gang produksjon av filmrevyer her i landet. Publikum kunne se filmaviser før krigen også, men disse var laget i utlandet. Til å begynne med kom revyene hver 14. dag, senere ble de utgitt hver uke. Norsk Film fortsatte produksjonen til 1945. Etter et kort opphold ble den gjenopptatt, til dels med samme tekniske personale. Filmavisene overlevde inn på 1960-tallet, da konkurransen fra TV-nyhetene ble for sterk.

Hverdagsliv og politikk.

Det er de aller første filmrevyene som nå er restaurert og legges ut på Internett. Tidsrommet er fra august til jul 1941. Revyene ble brukt som forfilm på kinoene. Innholdet er variert, med mange innslag om arbeidsliv, fritidsaktiviteter og den nasjonale kulturarven. Selvsagt ble tidens store NS-arrangementer grundig dekket. Av hensyn til personer som kunne bli gjenkjent har filmene ikke vært offentliggjort før nå. Et annet moment kan ha vært frykt for politisk påvirkning. - Selv under krigen hadde disse filmene begrenset propagandaeffekt, sier Helseth. Han tilføyer at filmene ikke driver antisemittisk agitasjon og at jøder omtales ytterst sjelden.En stor del av filmene fra resten av krigen er bevart. Helseth har sett også dette materialet. I løpet av 1942 og 1943 skjerpes den ideologiske tonen kraftig. Antikommunismen blir stadig sterkere. Et gjennomgangstema er at det norske folk må stå sammen under ledelse av NS og bekjempe bolsjevismen i fellesskap med Tyskland. Disse appellene går hånd i hånd med harde utfall mot London-regjeringen og Hjemmefronten.

Mer i vente.

- Vi har lenge ivret for at filmavisene fra krigen måtte bli tilgjengelige for forskning, undervisning og andre interesserte, sier Lise Gustavson, avdelingsleder for filmarkivet ved Norsk filminstitutt. Hun opplyser at Nasjonalbibliotekets avdeling i Mo i Rana er i gang med å restaurere årgang 1942 og at materialet blir lagt ut på nettet når arbeidet er ferdig.