- Med animasjon er alt mulig, du kan gjøre masse ting du ikke kan gjøre på ordentlig, sier Lise Fearnley.- Ikke gi dere, sier Kajsa Næss.De to animasjonsfilmskaperne, partnerne i selskapet Mikrofilm, som produserte Torill Koves Oscar-vinnende kortfilm "Den danske dikteren" er med på et kort møte med syv pur unge og ferske elever på animasjonsverkstedet som Grimstad Kunstforening tradisjon tro arrangerer sammen med Kortfilmfestivalen. I løpet av tre dager skal de få lære teknikkene og lage sin første film, som får première festivalens siste dag. Kanskje er et talent for norsk films fremtid blant dem.

I skyggen av glansen.

Oscar for "Den danske dikteren" og Emmy-nominasjon for "Elias" retter oppmerksomhet mot norsk animasjon.- Det lages mye som gjør suksess, nå skal "Slipp Jimmy fri" og "Elias" vises i Annecy på verdens største animasjonsfilmfestival, sier Næss.De er optimistiske på bransjens vegne, peker på at nå har også NRK gått inn i produksjonen av animasjonsserier, blant annet "Halvseint", men samtidig innrømmer de at situasjonen for produksjonen av animasjonsfilmer er tøff. Deres selskap, Mikrofilm, hadde flere ansatte og flere filmer i produksjon samtidig med "Den danske dikteren". Den økonomiske situasjonen ble imidlertid så vond at de vurderte å nedlegge. Antall ansatte er redusert til to, Fearnley har tatt jobb i NRK og Næss står for den eneste filmen selskapet nå lager.- Vi hadde flere filmer i produksjon, men det blir et problem når alle korte animasjonsfilmer må underfinansieres for å lages, sier Næss.- Det er vanskelig å finne produsenter som vil lage animert kortfilm. Slike filmer er nesten like vanskelig å finansiere som spillefilmer, sier Fearnley.

Lite å tjene.

At situasjonen er tøff for norske animasjonsfilmmakere vises også i en undersøkelse som Norsk Filmforbund og Foreningen For Animert Film har gjort blant 140 animatører og som fremlegges under Kortfilmfestivalen i dag.- Lønnsnivået for animatører i Norge ligger på 130 000-140 000 kroner i året hvis de ikke er på en fast kontrakt eller arbeider med reklame. Gjør de det, ligger årsinntekten på rundt 300 000 kroner, sier leder Sverre Pedersen i Norsk filmforbund.Han peker på at det er en klar og industriell endring i bransjen. Det lages mindre og mindre frie korte animasjonsfilmer, mens studioer som Qvisten Animasjon, Storm og Filmkameratene er blitt store på mer industriell produksjon av serier og langfilmer.- For noen år siden jobbet 80 prosent av animatørene med de små formatene, nå nærmer det seg skremmende null. Dette er filmpolitisk hårreisende at ingen vier oppmerksomhet til frie animasjonskortfilmer, sier Pedersen og mener dagens filmfond bare har realfilm (spillefilmer) i fokus og ikke animasjonsfilm og dermed heller ikke tar hensyn til hva det koster å lage animasjon.

Kortfilm først.

- Men de norske filmene som får mest oppmerksomhet internasjonalt med høythengende priser er animasjonsfilmer, kortfilmer og til dels dokumentarfilmer, sier Pedersen og jobber nå for å få en overenskomst med Norske film- og TV-produsenters forening også når det gjelder animasjonsfilm og nærer håp om forandring når det nye, store filmfondet opprettes.- Det trengs en større satsing for animasjonskortfilm, sier Fearnley.- I dag er det vanskelig å få finansiert dem og å finne produsenter som er villige til å satse på dem. Men man må kunne lage kortfilm om man senere skal kunne lage langfilm, sier Næss.