Den som har stått på Nasjonalgalleriet og betraktet "Brudeferden i Hardanger", kan lett undres over hva som har rørt seg i kulissene rundt Adolph Tidemand og Hans Gudes maleri. I 1926 kom filmen som ga svar. Regissør Rasmus Breistein koblet maleriet fra 1848 med Kristofer Jansons 20 år nyere bok "Marit Skjølte". Det er den forsmådde Marits rival, odelsjenta Kari, som fossros over fjorden i Jansons tekstlige utdyping av maleriet. Bak penselstrøkenes idyll lurer plutselig sjalusi og svik. Og i filmen får uttrykksfulle unge skuespillere som Aase Bye og Alfred Maurstad levendegjøre det samme dramaet i en ramme av nasjonalromantisk patos.

Fornøyde.

- Den er blitt så lekker og elegant, sier Norsk Filminstitutts direktør Vigdis Lian om den restaurerte stumfilmen med samme tittel som Nasjonalgalleriets fyrtårn av et maleri. Det er lett for henne å si, inhabil som hun er etter fem års gjenoppliving av Breisteins kulturhistoriske filmskatt. Toralv Maurstad mener det samme, på sett og vis inhabil han også:I 1926 ble Toralv Maurstad født. Samme år hadde filmen "Brudeferden i Hardanger" première på Cirkus Verdensteater og Frogner Kino i Oslo, før regissøren tok sitt verk med på omfattende turné i USA. I sommer fikk Toralv Maurstad for første gang se filmen som var farens filmdebut. Alfred Jentoft Maurstad og hans medskuespillere ble storslått presentert i digital kvalitet, og Bergen Filharmoniske Orkester sto for tonefølget.

I filmens barndom.

- Far var så levende, vet du, sier Toralv om Alfreds prestasjon på lerretet. - Så tilstedeværende, som da han spilte i "Fant" noen år etter. Han bare var sånn. Allerede 30 år gammel, i filmens barndom, var han ferdig utviklet filmskuespiller.- Spillestilen var riktignok veldig utadvendt den gang. Dialogen manglet, og tilskuerne måtte dikte litt selv, bare hjulpet av musikken og noen plakater. Derfor ble minespillet viktig, der hvor vi i dag skal være så tilbakeholdent naturlige, sier Maurstad.Filmmusikken er et kapittel for seg. Komponist Halldor Krogh har satt sammen et nytt partitur, basert på originale spillelister. Det er Halfdan Kjerulf, Ole Olsen, Agathe Backer Grøndahl, Jean Sibelius, Wilhelm Peterson-Berger, masse Grieg, Bergenfilharmonikere og mye tids- og stedsriktig hardingfele. mDe fem kopiene fra 1926 er utslitt og tapt. Så da den første restaureringen var ferdig i 1999, var den rekonstruert av råfilmopptakene sammenholdt med en svensk skolefilmversjon. Denne viste seg å være klippet et par hundre meter så skolebarna skulle slippe å konfronteres med voksenverdenens bitterhet og hevngjerrighet. Derfor er "Brudeferden i Hardanger" nå komplettert med en fersk, usensurert utgave som ligger så nær begrepet "director's cut" som mulig.