- Det er den beste TV-serien jeg har sett, sier Nina Nedreaas.- Og den jeg har sett om igjen flest ganger. Den er til å bli inspirert av. Ikke sitte hjemme og sutre i sofaen, sier Anette von Osten.I 2004 gikk siste episode av Sex og singelliv, eller Sex and the City, på norske skjermer. Serien om fire glamorøse New York-kvinner i Manolo Blahnik-stiletter er høyt elsket blant norske jenter i joggesko, og fredag har oppfølgerfilmen Sex and the City Oslopremière. Oslo Kinematografer har sjelden opplevd en lignende forhåndsinteresse for en film, og regner med at filmen kommer til å toppe årets kinobesøk. De nær fem tusen billettene som ble lagt ut for internettsalg i forrige uke, forsvant i løpet av et døgn.

Mer sex.

- Det blir jo gøy uansett. Som å se igjen gamle venner, sier Nina Nedreaas.Hun og venninnene Anette von Osten, Lina Nordland og Sølvi Nipen kan de fleste av de 90 episodene ut og inn, og både gleder og gruer seg til å se hva resultatet blir når yndlingsserien skal overføres til stort lerret. Ryktene er omhyggelig plantet av filmselskapet: hovedperson og skribent Carrie blir kanskje gift. Prektige Charlotte blir kanskje gravid. Advokat Miranda blir kanskje bedratt. Og man-eateren Samantha... er det kanskje hun som skal dø?- Men det blir litt for lite sex og singelliv i filmen, er jeg redd for, sier Lina Nordland. - Ja, det er for teit hvis alle skal gifte seg og få barn. Jeg tror Carrie godt kunne vært singel resten av livet. Og jeg håper egentlig at hun ikke gifter seg i filmen. Det blir litt feil, sier Anette von Osten.

Terapi.

De fire jentene synes serien er en kombinasjon av underholdning og terapi.- Den tar ting så sinnssykt på kornet. Man kan kjenne seg igjen i alle rollefigurene og kjenne igjen gutter man har datet. Har du en dårlig dag, er det deilig å ta seg et glass vin og se en episode, sier Nedreaas.- Det er noe med hele settingen som bare gjør at man blir i godt humør - det er restauranter og shopping og glossy, deilig virkelighetsflukt, sier Nordland.- Dette handler om fire suksessrike, uavhengige, rike og vakre kvinner som knapt nok ser ut til å snakke om annet enn menn. Henger det på greip?- Sånn tror jeg de fleste damer er! Men budskapet er at det er muligå være singel, at man klarer seg. De er ikke avhengige av en mann, selv om de kan ønske seg en. Det er en ganske bra holdning, sier Nedreaas.

Åpenhet.

I USA skapte Sex og singellivsterke reaksjoner da den kom. Den bød på nakenhet, eksplisitte sexdetaljer (ingen har noensinne snakket om sæd som smakte vondt på en offisiell amerikansk TV-kanal) og utstrakt bruk av ordet "fuck", og selve måten å fremstille ugifte kvinner på var dundrende radikal. I Jerusalem er filmplakatene med S-ordet blitt for drøy kost, og filmpremièren i forrige uke skjedde uten reklameplakater. Cecilie Kjensli, redaktør for cpunktet.no og tidligere Cupido-redaktør, mener at serien også har sprengt grenser for norske jenter.- Sex og singelliv har gjort mer for jenters forhold til å snakke om sex enn mange damebladers utvannede tips de siste årene, sier Kjensli.Selv har hun aldri vært hektet på serien.- For meg som er oppvokst blant gutta på Østkanten, blir disse jentene for koketterende og "girly" - og hun Carrie Bradshaw, som liksom skal være så fantastisk, er jo en knoklete, mager kjerring. Men jeg tror den hverdagslige måten jentene i serien snakker om sex på, var noe ganske nytt også for norske jenter. Om de virkelig har fått noe bedre sexliv av serien, er en helt annen ting, sier Kjensli.

Mindre kred.

Medieviter Gunn Enli mener Sex and the City slekter på serier som Friends, Ally McBeal og Melrose Place, men at det eksplisitte fokuset på kvinners seksualitet representerte fornyelse. Hun tror det var av avgjørende betydning for seriens status at den seriøse kanalen HBO sto for produksjonen. - Det ga serien en kredibilitet og en kultstatus som var nødvendig for at det ikke bare skulle bli en uinteressant sexkomedie. Det er likevel interessant at serien har fått mindre status enn Sopranosog Six feet Under. Det kan ha sammenheng med at serien genremessig ligger så tett opptil såpeopera og sit com og ikke har fått kunst-kred, men det kan også forklares med at stempelet som "dame-TV" gir mindre kred generelt, mener Enli.

Gutter følger med.

Men serien er ikke bare en jentegreie, selv om de mannlige seerne opererer mest i det skjulte. Jentepanelet har alle kamerater som følger med.- Jeg kjenner mange gutter som synes det er mange fine karakterer i serien, og i tillegg får de jo insiderinformasjon, sier Nordland.- Men de fleste heteroguttene skylder gjerne på at kjæresten eller noen andre har tvunget dem til å se på. Det er alltid noen som har tvunget dem, liksom. Litt som at man har lest dameblader på legekontoret, flirer Anette von Osten. Ikke alle menn er enige. I The Guardian skriver Toby Young, forfatter av boken How To Lose Friends And Alienate People, at vennskapet mellom de fire kvinnene i Sex og singelliv er "en sentimental myte". Han mener serien glorifiserer en Manhattan-tilværelse som i virkeligheten er et beinhardt Jane Austensk rotterace mot ekteskap med en passende rik mann. - Slik jeg ser det er Sex og singelliv ekvivalenten til Sovjetpropagandafilmer der fabrikkarbeiderne blir fremstilt som glade, syngende morgendagens borgere. Sannheten er at kvinner som Carrie, Samantha, Charlotte og Miranda er bedrøvelige, ulykkelige og isolerte. De overlever ikke ved hjelp av noe søsterfellesskap, men ved en kombinasjon av slankepiller og antidepressiva, skriver Young.

Forunderlig.

- I grunnen er det en tanke forunderlig at det vekker slikt oppstyr på 2000-tallet at voksne kvinner blir fremstilt som seksuelle subjekter, mener kjønns- og medieforsker Wencke Mühleisen. Hun synes ikke serien er radikal for et norsk publikum, men mener den likevel sier noe om kjønnsroller i endring. - Serien iscenesetter yrkesaktive, økonomisk uavhengige kvinner som til syvende og sist verdsetter vennskapet til hverandre høyest og knytter nære, forpliktende bånd til hverandre. Underholdningsverdien ligger i jakten på menn som seksuelle objekter. For å legitimere jakten på sex og spenning unnslipper heller ikke disse kvinnene en undertekst om at det de egentlig drømmer om er å finne den eneste rette for alltid. Det gjør de imidlertid heldigvis som regel ikke.