Blod & ære beskriver en av Norges mest markante boksekarrièrer, og et uvanlig nært og tett far-sønn-forhold. I norske medier på nittitallet var Ole «Lukkøye» Klemetsen en kjent figur, som oftest sammen med faren, treneren og musikeren John Klemetsen. Dokumentaren om en far som ofret alt for sønnens karrière har fått voksne menn til å snufse under visningene i Grimstad. John Klemetsen selv, som er fortelleren i filmen, klarer ikke se dokumentaren i ett strekk lenger.

- Det er en for stor følelsesmessig påkjenning, rett og slett. Både fordi jeg er utrolig lettrørt om dagen, og fordi jeg blir forbannet av å se hva jeg skulle gjort annerledes. Men det nytter ikke å gråte over spilt melk, og vi hadde mange vidunderlige år sammen mens det sto på, Ole og jeg, sier Klemetsen.

Kreftsyk.

«Big John» var trener for sønnen i mange år, og sa opp jobben for å flytte til USA og satse på sønnens karrière. Filmen forteller om 25 år med knallhard trening, knock-outer, konflikter med amerikanske trenere, dom for kontraktbrudd, seire og tap. Ole «Lukkøye» la opp i 2001, etter å ha blitt europamester, men tapte VM-tittelen. Dokumentaren følger Klemetsen-familien også gjennom alvorlig sykdom. John Klemetsen har prostatakreft med spredning, og cellegiftbehandlingen er avsluttet. Han er glad for å få oppleve at filmen er ferdig.

- Vi fikk et veldig godt forhold til disse filmfolkene etter hvert – de bodde hos oss så lenge at de begynte å klage over kosten. Jeg syntes ikke det gjorde noe å ha dem der mens jeg fikk behandling, sier Klemetsen.

Ole Klemetsen selv jobber nå som barne- og ungdomsarbeider, og er glad for å se boksekarrièren dokumentert på film.

- Det er veldig moro! For meg er det mange gode minner som blir frisket opp. Vi ble til slutt lei av å ha filmfolk i huset, men de hadde jo en jobb å gjøre, sier Ole Klemetsen.

Vår anmelder gir filmen karakteren seks:

Kjærlighet.

Regissør Håvard Bustnes har fulgt Klemetsen-familien i tre år, og vært opptatt av at de skulle fortelle sin egen historie.

- I mediene er de til tider blitt fremstilt som noen usympatiske klovner. Den varmen de møtte meg med viste en helt annen side. Jeg har aldri hatt det så artig som regissør. Det er noe veldig unorsk over denne familien, og en uendelig kjærlighet mellom Ole og John. Først og fremst er dette historien om en far og en sønn, sier Bustnes.

Overgår spillefilmer.

Regissøren fikk ideen til filmen gjennom forfatteren Bjørn-Erik Hansen, som skrev biografi om Klemetsen i 2002.

- Jeg så at det lå en historie her som overgår de fleste spillefilmer. Det er et sterkt drama om en far som ofrer all tid og jobb på å gjøre sønnen til proffbokser i USA, og havner midt i et spill om penger, sier regissøren, som nå jobber med å få filmen opp på norske kinoer.

- Responsen her i Grimstad har vært så overveldende at vi må prøve det, sier Bustnes.

Klappet og gråt

Aftenposten snakket med regissøren etter prisutdelingen: - Nå er vi akkurat ferdig, jeg er helt målløs. Det har vært helt fantastisk å være her og se filmen med andre folk. Det å vinne har vært like sterkt som å se filmen med andre. Dette er psykisk hardt, har jo holdt på med den i mange år. Ja, det er veldig spesielt, sier en tydelig rørt Bustnes. - Hvordan var stemningen i salen? - Jeg husker nesten ingenting, det var veldig stort. Ellers har han John Klemetsen tekstet meg, han var veldig spent. Tror han synes dette var veldig hyggelig, for en gangs skyldig sa han ikke noe slagkraftig. Jeg har ikke rukket å snakke med Ole ennå. - Det berettes om voksne menn som gråter under denne filmen? - Ja, jeg opplevde også det under forestillingen klokken ti i dag – folk klappet underveis og gråt. Dette er stort. Les mer om Kortfilmfestivalen i Aftenpostens morgenutgave tirsdag.