En spørreundersøkelse viser at vanskelige dialekter og knitring fra godteposer gjør at flertallet mener det er praktisk med tekst, viser masteroppgaven til Janne Skovgaard Kristiansen.

Hele 85 prosent av de spurte var positive til teksting når de får vite at tekstingen er avgjørende for at hørselshemmede skal få med seg innholdet i filmene.

Siden 2004 har myndighetene betalt for teksting av norske filmer, men ordningen har vært frivillig for produsentene å bruke. I år er kun fire norske filmer tekstet.

Ifølge generalsekretær Leif Holst Jensen i Norske film og tv-produsenters forening, føler produsentene at tekstingen går ut over det kunstneriske uttrykket.

Nå gir Hørselshemmedes Landsforbund en klar melding til kulturminister Trond Giske, når organisasjonen leverer sitt høringssvar til nye forskrifter for filmstøtte, melder nrk.no:

– Denne frivillige ordningen har slett ikke fungert. Jeg er hellig overbevist om at den eneste måten vi får til teksting av norske filmer på er at det stilles et obligatorisk krav om teksting for å få statsstøtte, sier forbundsleder Knut Magne Ellingsen.