De siste tre og et halvt årene har norske kinogjengere kjøpt nær 1,2 millioner billetter til svenske filmer, viser statistikk Aftenposten har innhentet fra Film & Kino. Den største kassasuksessen er Menn som hater kvinner, som er sett av 525.000. Også de to filmene om Jan Guillou-karakteren Arn har gått veldig bra i Norge, med et samlet besøkstall på 243.000.

For norsk film er besøksstatistikken fra Sverige trist lesing. Tallene fra Svenska Filminstitutet viser at det kun ble solgt 124.590 billetter til norske filmer fra 2006 til og med juni i år.

Hoderystende

Animasjonsfilmen Elias og kongeskipet er den eneste norskproduserte som har hatt noenlunde anstendige kinobesøk i broderlandet. Max Manus, som omsatte 1160520 billetter i Norge, er inntil forrige helg kun sett av 5308 i Sverige. Enda verre er tallene for nazi-zombie-splatteren Død Snø. Et besøkstall på 475 får produsenten bak filmen, daglig leder Kjell Omberg i Euforia Film, til å riste på hodet.

–Det finnes åpenbart intet marked for norsk film i Sverige. Det er nok litt snobberi inne i bildet. Den svenske tankegangen synes å være at Norge har oljen, mens de har kulturen. De har jo rike filmtradisjoner og folk som Sjöberg, Bergman og Moodyson, men det er veldig synd at vi skal ha et slik brødreforhold, for vi elsker jo svensk film og svensker, sier Omberg.

–Med hånden på hjertet kan jeg si at vår distributør Atlantic Film ikke gjorde noe som helst for å få filmen til å gå brukbart på kino der borte. Den ble til og med lansert med teksten «Den beste splatterfilmen som er laget... i Norge» på filmplakaten. Trenger jeg å si noe mer, legger han til.

John M. Jacobsen i Filmkameratene støtter Ombergs påstand om at det ikke er noe marked for norsk film i Sverige. Han påpeker at man må gå tilbake til Veiviseren (1987) og Flåklypa Grand Prix (1975) for å finne de siste store norske kinosuksessene i landet.

–Er dette et utslag av svensk sjåvinisme og kulturarroganse?

–Nei, jeg vil ikke gå så langt som å si det. Her er det både snakk om sterke svensk filmtradisjoner og hvor godt vi kjenner hverandres kultur. Vi nordmenn har jo alltid hatt et nært forhold til svensk kultur, gjennom påvirkning fra musikk, filmer og TV-serier. Mens vi har sett på svenske TV-kanaler siden 1960-tallet, får svenskene knapt inn norsk TV. Mange svensker har også store problemer med å forstå norsk, og det avspeiler nok deres lyst på å gå og se norsk film, svarer Jacobsen.

Amerikansk film

Filmprodusenten understreker at kinomarkedet i Sverige er vanskelig for all utenlandsk film, unntatt film fra USA.

–Filmer fra USA og hjemlige svenske produksjoner står for den store majoriteten av filmtilbudet, sier han.

Jacobsen legger til at det er et klart fenomen i hele Europa akkurat nå.

–De nasjonale filmene har alltid et publikum. Amerikanske filmer har de markedsføringsbudsjetter ingen kan matche, og filmene har ansikter som er så godt kjent at de selger seg selv. I denne sammenhengen vil norsk film så å si alltid være et smalt nisjeprodukt, påpeker han.

- Ikke håpløst

Jacobsen påpeker imidlertid at den formidable suksessen til svenskspråklige Menn som hater kvinner over store deler av verden, gjør at han ser et lite håp.

–Det som har skjedd med den filmen, er jo mot alle odds, og forteller at alt er mulig, selv for nordisk film. Vi kan bare stå på det vi kan, og håpe at noe lignende skjer med oss, sier filmprodusenten.