Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • To view this page ensure that Adobe Flash Player version 10.1.0 or greater is installed.

    Get Adobe Flash player

    Se klipp fra filmen «Modig»

    Denne gangen er helten en prinsesse.

    VIDEO:

  • Pixars første «jentefilm» skal handle om prinsesse Merida i et skotsk landskap fullt av mystiske skoger og slott. Filmen blir også Pixars første med en kvinnelig medregissør, Brenda Chapman. FOTO: THE WALT DISNEY COMPANY NORDIC

    FOTO: Pixar

Første jente som helt

Etter 15 år med gutter i front lager animasjonsstudioet Pixar for første gang en film med kvinnelig heltinne. I Norge er det bare guttene som blir animerte kinohelter.

Rotta Remy i filmen Rottatouille er en av filmheltene til dagens barn. FOTO: THE WALT DISNEY COMPANY NORDIC
Roboten Wall-E, fisken Nemo, leketøyscowboyen Woody, rotta Remy og bilen Lynet McQueen er blant Pixar-heltene som har preget oppveksten til en hel generasjon i kinosalen.

– Pixar er det studioet som har ledet utviklingen innen klassisk animasjonsfilm de siste 20 årene. De klarte å koble kunnskapen om klassisk animasjonsfilm med troverdig 3d-animasjon, sier Bjørn Strøm, førsteamanuensis i film ved Høgskolen i Volda og ledende på fagfeltet animasjon i Norge.

Gutteklubb

I «Se opp» virkeliggjør den 78 år gamle selgeren Carl Fredricksen sin livslange drøm om å reise. FOTO: THE WALT DISNEY COMPANY
Men så langt har alle Pixars kinofilmer hatt mannlige rollefigurer i front, også i den premièreklare oppfølgerfilmen Biler 2. Først om ett år kommer den første store Pixar-heltinnen på kino, i eventyrfilmen Modig (Brave), som nå er under produksjon.

– Hvorfor har tegnefilmheltene til Pixar alltid vært gutter og menn?

– Pixar er en forlengelse av den amerikanske tegnefilmhistorien, og i klassisk amerikansk tegnefilm har nesten alle hovedpersoner vært av hankjønn – med noen unntak. En annen årsak kan være at den amerikanske animasjonsbransjen er veldig mannsdominert, sier Strøm.

Pixars konkurrent Dreamworks Animation har også menn i front i nesten alle sine drøyt 20 kinotitler, deriblant Antz, Shrek og Kung Fu Panda. Kun filmen Monsters vs. Aliens har en tydelig jentehovedrolle.

Trenger forbilder

Snart er Lynet McQueen og hans firehjulede kompiser tilbake på kino. FOTO: THE WALT DISNEY COMPANY NORDIC
Det er synd for jentene i kinosalen, mener Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

– Film har stor påvirkningskraft. Jenter trenger forbilder, og det er viktig at jentefigurer også kan ha hovedroller i denne typen filmer. Vi ser både i reklame og film at guttene ofte fremstilles som de aktive og handlende, mens jentene er mer passive. Slik kan film både gjenspeile kjønnsstereotypier i samfunnet, og kanskje forsterke dem, mener avdelingsleder Bjørg Unstad i LDO.

Identifikasjon

At filmselskapene velger gutter og menn i sentrum, kan handle om flere ting, mener filmprofessor Eva Bakøy ved Høgskolen i Lillehammer: Hvem som lager film, hvem som styrer pengesekken det lages film for – og hvem som ser på:

– Generelt har ikke jenter noe imot å se filmer med guttekarakterer, de kan identifisere seg med rollefigurer av begge kjønn. Gutter identifiserer seg primært med karakterer av samme kjønn på film, sier Bakøy.

Myte

Det samme argumentet, at gutter ikke vil se «jentefilmer», går igjen i filmbransjen. Ivar Køhn, avdelings- direktør for utvikling og produksjon i Norsk filminstitutt, mener imidlertid påstanden er lite belagt med fakta om kinobesøket.

– Jeg er redd dette er en myte som kan være selvforsterkende. Filmverdenen er full av slike myter, som at du «aldri skal ha navn i en filmtittel» – selv om det bare er tull. Det er veldig konservativt. Og med filmer som Pippi, Ronja Røverdatter og nå Jørgen + Anne = Sant, er det vanskelig å si at det ikke finnes et stort marked for filmer med jenter, påpeker Køhn.

Spør barna

Ivrige filmtittere, fra v: Madison LaHart, Mats Henjum Grasdalen og Elias Henjum Grasdalen.

FOTO: Nordby Carl Martin

Jentene og guttene som er storforbrukere av animasjonsfilm, tenker ikke på hvilket kjønn hovedrollene har.

Nå om dagen går det mest i bading, om været er fint. Men Madison LaHart (9) og vennene Elias (7 år) og Mats (9) Henjum Grasdalen har sett mange animasjonsfilmer, både på kino og dvd. Biler-filmen er det bare guttene som er interessert i. Men filmer som Toy Story og De utrolige har alle tre sett.

– Har dere tenkt noe over at hovedrollen pleier å være en gutt eller mann?

– Nei. Jeg har bare tenkt på at det er et litt merkelig spørsmål, sier Madison. Hun liker alle best filmer med ordentlige mennesker, ikke tegnede.

Når superheltfilmen De Utrolige settes i DVD-spilleren, er det først en reklamefilm for Disney-filmen Askepott som kommer. Madison kjenner godt historien, og har sett Askepott som teaterforestilling tidligere.

– Er det en film dere har lyst til å se, Elias og Mats?

– Nææhei, erklærer Elias kontant.

Men De Utrolige har de sett, alle sammen.

– Mange ganger!

Jenter med superkrefter

Og selv om helten i filmen, Herr utrolig, er en familiefar, er det også jenter med superkrefter i den utrolige familien.

– Jentene står ofte rett bak helten på filmplakaten, bemerker Madison og kikker på to av filmene som ligger på bordet, Toy Story og De utrolige.

– Har det noe å si for dere om det handler om jenter eller gutter?

– Egentlig ikke!

Får ikke inn filmmanus

Guttene råder grunnen også i norsk animasjonsfilm. Ikke én eneste av de norske helaftens animasjonsfilmene har hatt en kvinnelig figur i front. Til gjengjeld er karer som Pelle Politibil og redningsskøyta Elias stadig å se på stort lerret.

– Hvorfor er det slik?

– Vi får ikke inn søknader om animasjonsfilmer med jenter i hovedrollene. Hvorfor vet jeg ikke, sier Køhn.

Han påpeker imidlertid at bildet er noe mer nyansert om man ser på flere formater enn kinofilmen. NFI har blant annet gitt støtte til TV-serien om «Elleville Elfrid», som er vist på NRK Super.

Les også

Kommentarer

Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra seksjon

Toy Story 1–3 (1995/1999/2010) Småkryp (1998) Monsterbedriften (2001) Oppdrag Nemo (2003) De utrolige (2004) Biler 1 – 2 (2006/2011) Rottatouille (2007) Wall-E (2008) Se opp (2009) Brave (2011) Kilde: Imdb.com, langfilmene

Flåklypa Grand Prix (1975) Solan, Ludvig og Gurin med reverumpa (1998) Karlsson på taket (2002) Slipp Jimmy fri (2006) Elias og kongeskipet (2007) Kaptein Sabeltann (2007) Kurt blir grusom (2008) Elias og jakten på havets gull (2010) Pelle Politibil går i vannet (2010) Kilde: Norskanimasjon.no/Database over norsk animasjonsfilm

Etablert i 1986 da Apple-grunnlegger Steve Jobs kjøpte George Lucas’ selskap Lucasfilms datagrafikkavdeling. John Lasseter, som kom fra Disney, ble kreativ sjef og regisserte Pixars første kortfilm, Luxo Jr. Kortfilmens «stjerne» var den norske skrivebordslampen Luxo, som fortsatt pryder Pixars logo. Pixars første helaftens kinofilm, Toy Story (1995), var verdens første dataanimerte fullengdefilm. Disney kjøpte opp Pixar i 2006. Studioet har innkassert 26 Oscar-statuetter.

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Mest lest kultur

Svensk Eurovision-håp skaper diplomatisk krise

BAKU (Aftenposten.no): Det har brutt ut full diplomatisk krise mellom Sverige og Azerbajdsjan etter at den svenske Eurovision-artisten Loreen møtte ledende menneskerettighetsforkjempere.

Sukkermammas sex-jakt

En film om europeiske kvinner i 50-årene, som fråtser i sex med kenyanske strandgutter, er snakkis nummer en under filmfestivalen i Cannes.

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger