Fra brystet på den mannlige astronauten spruter uhyret ut, den blodigste fødsel i skrekkfilmens historie og et av de avgjorte høydepunktene i genren. Romfartøy får et fiendtlig vesen om bord som raserer både mennesker og materiell, med sjokk og magevrengende effekter. Etter dette fulgte en søskenflokk av "Alien"-filmer, også de gjenstand for grundige og dype studier. Blandingen av science fiction og skrekk gir gode oppslag til slikt.

Minus fem minutter

Ridley Scott, som sto bak det første "Alien"-fenomenet, har tidligere sendt ut sin science fiction-klassiker "Blade Runner" i regissørversjon, med tillegg til det vi kjenner fra kino. Men i sin "Alien" har han kuttet rundt fem minutter, samtidig som han har inkludert bilder som ikke ble brukt i førsteutgaven. Årsaken er at vi leser filmene fortere nå, vi er blitt utålmodigere. Mange av sceneinnledningene ble for trege, synes Scott, uten dagens heftigere rytme. Det gjelder å komme kjapt til poenget.Avgjørelsen skaper heldigvis ingen problemer og forandrer ikke virkningene. I tillegg er bildene renset digitalt - og vi har en film som ikke lar seg affisere av tidens tann. Og så kan vi beundre hvor avanserte spesialeffektene er, selv om teknologien er kommet så mye lenger nå. Scott leverer en tetthet i uttrykket som fortsatt er beundringsverdig.Hva vi også merker, enda tydeligere enn før, er at filmen benytter musikk sparsomt og lite påtrengende. Tilskueren mørbankes ikke akustisk. Stillheten som kan være skremmende nok."Alien" vil forbli et sentralt verk i genren, også i kjappere utgave.Première på Colosseum onsdag 29. oktober