- Hva har dere gjort? utbrøt en tilsynelatende nesten bekymret Michael Moore da han på Cannes-festivalen sist helg mottok Gullpalmen for filmen "Fahrenheit 9/11", et nærmest frådende angrep på Bush-administrasjonen og presidentklanens angivelige forbindelser med bin Laden. Det er nok ikke bare i Washingtons maktkorridorer at mange stiller et liknende spørsmål: Hvordan er det mulig å gjøre en klovn til en politisk helt?- Kom igjen, selv Helen Keller ville ha sett hva som foregår her! Moore spiller på sine tilhengere som om de var fioliner, lyder det på moorewatch.com, ett av flere nettsteder som tar mål av seg til å avsløre at mediekeiseren Moore er kliss naken når det kommer til dokumenterbar argumentasjon.Like irriterte er Moores meningsmotstandere som fyrer av motild på moorelies.com, der bøkene finleses og filmene tas under lupen for å peke på Moores omtrentlige omgang med fakta. Blant de som fyldigst "motdokumenterer" påstander fremsatt i filmer som Oscar-vinneren "Bowling For Columbine", der skolemassakren i Colorado forklares med amerikansk våpenfetisjisme, er bowlingfortruth.com.På nettadressen michaelmoorehatesamerica.com finnes noen av dem som forsøker å vende Moores egne våpen mot ham, der planlegges en dokumentarfilm for å avsløre hvordan han i virkeligheten hater frihetens land, men elsker penger. Hva som menes om Moore på adresser som pabaah.com (Patriotic Americans Boycotting Anti-American Hollywood) kreves ikke mye fantasi for å gjette.Sånn sett får den vestlige verdens røde superstjerne, Bush-dödaren, filmprisvinneren og den bestselgende forfatteren som fortjent. Mens alle presidentens menn helst ser at han melder flytting til Guantanamo, at han tvinges til å legge om kostholdet fra cola og burger til vann og brød, er han ironisk nok i tillegg et bilde av Den amerikanske drømmen:Han begynte med to tomme hender og et svært konspiratorisk sinn. I dag er han multimillionær og celebritet. Han har skapt en industri rundt sitt navn og sine meninger, skjevt flirende når han under Oscar-utdelingen fyrer av slagord mot "kuppmakeren" Bush, dissende av harme når han i TV-show som "The Awful Truth" stikker mikrofonen i ansiktet på maktpersoner. Bøkene hans er skrevet på et så lettfattelig engelsk - les: paroleaktig - at de topper salgslistene over hele verden før de oversettes.- De sofistikerte trendnissene i Cannes og Hollywood gir stående applaus for sitt løgnaktige popikon, europeiske intellektuelle bøyer hodene for hans maniske forenklinger og den internasjonale venstresiden skåler for den dobbeltmoralske stupiditeten til mannen som har skapt seg en formue på å forvandle dokumentar til fiction, heter det i et typisk utsagn om Moores popularitet.Det er så man kan høreMichael Moore si "Oooh! Nå ble jeg redd!" og le så den burgerherjede kroppen rister, samtidig som han holder frem sitt berømte jakkemerke der det står "Skyt filmer, ikke irakere". Mens Quentin Tarrantino og resten av Cannes-juryen åpenbart ville gi Michael Moore drahjelp i korstoget mot Bush, like mye som å honorere de filmatiske kvalitetene i "Fahrenheit 9/11", er de sterkt høyreorienterte webaktørene likevel ikke alene om å sette popcornet i halsen. Siste nytt fra den radikale og høyprofilert rabulistiske The Drudge Report er at Moore - "den lille manns forsvarer mot multinasjonale selskaper" - selv har overført administrasjonen av sin webkampanje til et flernasjonalt kanadisk selskap.De samme som tidligere har kritisert Cannes-festivalen for å være dominert av våpensvingende actionhelter som California-guvernøren Arnold Schwarzenegger, begynner nå å lure på om ikke Michael Moore også er litt for "triggerhappy".Det sørgelige faktum at etterprøvbare fakta ofte står i veien for lettfattelige humoristiske poenger er i det siste blitt ivrig diskutert på den amerikanske venstresiden, blant annet i det sosialdemokratiske magasinet Dissent. Der spores en viss uro over Moores spissformulerte vulgariteter, samtidig som ønsket om å slå hull på Bush-administrasjonens avvisende teflonhinne er stort og brennende. - Kan humor beskyldesfor å være upresis? Dette er Moores problem. Er han en entertainer med det mål å frembringe latter, eller er han en politisk kritiker med stort ansvar for fakta? Men selvfølgelig, det er vanskelig å beskylde akkurat Moore for å viske ut grensene mellom nyheter og underholdning, siden den glidende overgangen for lengst er blitt normen, skriver dissentmagazine.org.Statusen som den som akkurat nå løper med venstresidens stafettpinne i hånden kan ingen ta i fra ham. Men Moore vil ha mer. Hans mål er å bli den vesle tua som velter hele lasset med høyreradikale politikere ut av den amerikanske administrasjonen. Og hvem vet? Som britiske The Independent skriver: "I europeisk politikk er Michael Moore sånn midt på treet, bortsett fra én ting. Det at han faktisk får utrettet noe."