Det har vist seg å være en suksess, sier Herman Willis om betongblokkene som reiser seg bak ham ved checkpointet mellom Betlehem og Jerusalem. Disse mange meter høye blokkene, kjent som alt fra «Sikkerhetsgjerdet» til «Apartheidmuren», velger Willis - i tråd med offisiell israelsk retorikk - å betegne som «Security Fence». - Byggingen var nødvendig - dessverre. Apartheid har ingenting med saken å gjøre. Dette er et forsøk på å søke trygghet mot folk som kommer for å ta livet av dem.

Stolt sionist.

Trygghet var nøkkelordet da Willis underveis i arbeidet med Katten og elefanten. Israels triumf og tragedie rigget seg til i Tel Aviv for å skrive om dette landet som i år feirer 60 år. Stridens Israel. Dyrket frem mellom FN-resolusjoner og arabiske pistoler, spunnet inn av Hezbollah, Hamas, Ahmadinejad og Assad, nedsyltet i tanks og religiøs fanatisme, med hemmelige atomvåpen, checkpoints og geværer. - Trygghet er trumfen. Limet i denne staten er at vi vil ikke dø fordi vi er jøder. Der står vi sammen, sier han, og sier «vi» slik en jødisk israeler ville sagt. Så kunne han da gjerne også tenke seg å flytte hit, og når det er sagt, skal det også påpekes at han kaller seg en stolt sionist og israelforsvarer. Ikke israelvenn, hvilket ifølge Willis best kan beskrives som en «religiøs skrulling», men dette beskyttende ordet, en forsvarer. - For alle sier jo at de skal hives på sjøen. Og da får jeg piggene ut. En israelforsvarer er en som har et realpolitisk grunnlag for å forsvare det eneste demokratiet i en region av diktaturer og kaos.

Katt og elefant.

Willis skal snart snakke mer om det israelske demokratiet. Men først om boken: Katten og elefanten. Israels triumf og tragedie kommer ut i disse dager, og handler om Israel som samfunn etter 60 år. Eller, som Willis sier: «Åssen går det med sekstiåringen? Er humøret i orden, er alt som det skal være?» Boken er en dokuroman som består av historier om Willis selv og hans møter med mennesker her. Ideen fikk han da han for tre år siden havnet i middagsselskap med Israels nå avgående norgesambassadør Miryam Shomrat, og de fant ut at deres fedre hadde sittet i samme konsentrasjonsleir. Men derfra til den lett kjælne tittelen? Det begynte med at han havnet hos en gullsmed i Jerusalem, der det hoppet en katt opp på fanget hans. Gullsmeden ble sittende og snakke om denne katten i en time, men han snakket aldri om den store elefanten i rommet - prisen på smykkene. - Sånn er Midtøsten. Alle snakker om katten, Israel, men ingen snakker om elefanten. Elefanten blir i denne sammenheng landets erklærte fiender, som er i ferd med å få samme holdning til alle andre demokratier.

- Fantastiske i krig.

Og denne elefanten er ifølge Willis den største trusselen mot Israel. Ikke på grunn av atomutbygging, islamisme eller terror. Men på grunn av Israels egen suksess. - Alle innbyggerne i nabostatene kommer til å flykte hit og søke arbeid. For det er her pengene er. Bare i fjor kom det 20 000 sudanesere hit, sier Willis, og refererer til nyhetsmagasinet Jerusalem Report. - Du mener Israel vil tillate en massiv arabisk arbeidsinnvandring? - Nei. Men den illegale innvandringen kommer til å bli så stor at Israel kommer til å drukne. Arabisk fiasko er den største trusselen mot israelsk suksess. Alt med krig klarer de, på den måten er de fantastiske, men innvandring klarer de ikke. Innvandring er hovedproblemet deres. - Hva legger du i at Israel er fantastiske i krigssammenheng? - Jeg legger noe positivt i det. De er demokratiets spydspiss. De forsvarer demokratiet mot diktaturstatene. Derfor forsvarer de også det norske demokratiet - alle som forsvarer demokratiet forsvarer også det. Derfor bruker jeg «fantastisk» som honnørord. - Mener du at det først og fremst er det demokratiske Israel forsvarer når de er i krig? - Ja. Demokratiet garanterer mot utskeielser à la dreping av folk. - Hvordan stiller du deg til Israels ansvar for drap på et svært høyt antall palestinske sivile - blant annet i februar og mars, da israelske luftangrep på Gaza resulterte i at minst 120 palestinere, blant dem mange barn, ble drept? - Israel er nødt til å slå tilbake mot basene der rakettene er; barnehager og skoler. Det er en vanvittig kynisme fra Hamas sin side, de gjemmer seg bak sivile og bruker dem som levende skjold. Men det gir jo ikke Israel rett til å angripe sivile. Det er et stort tankekors. Jeg må også si at (den israelske, journ. anm.) bosetterbevegelsen har påtatt seg et veldig ansvar fordi de står for en religiøs fanatisme av samme kaliber som det man finner på palestinsk side.

- SV og Ap antisemittiske.

Likevel hevder Willis at ingen anstrenger seg for å legge skjul på at palestinerne har lidd urett, mens mange anstrenger seg for å legge skjul på at jødene har lidd urett. - Hvilke krefter i Norge mener du anstrenger seg for å legge skjul på at jødene har lidd urett? - Det er ikke så lett å lokalisere, men mest finner du det i SV og venstresiden i Arbeiderpartiet. De oppfører seg som antisemitter. Når de oppfordrer til boikott av det eneste demokratiet i Midtøsten, spiller de ikke på politiske strenger, og man skal være ganske tonedøv for ikke å ha hørt melodien før. - Jeg vet jo ikke hvordan hver enkelt tenker, men man befinner seg på den galeien som heter antisemittisme. Ofte av ren uvitenhet. Og de har for eksempel vært sterke pådrivere for at Norge skulle anerkjenne Hamas, sier Willis, som ikke er mot forhandlinger mellom Israel og Hamas i seg selv, men mener det er galt av en tredje part som Norge å legge press på Israel. - På den ene siden forfekter du det israelske demokratiet. På den andre siden er du mot internasjonal anerkjennelse av Hamas, som ble demokratisk valgt. Hvordan forsvarer du det? - Jeg ser at det er en motsetning i det. Det er demokratiets problem, og et problem vi er nødt å leve med. Hitler ble lovlig valgt. Vi kan ikke slutte å være demokrater fordi det er vanskelig. Og vi kan heller ikke slutte å være motstandere av Hamas.

- Okkupasjonen er selvforsvar.

Willis understreker at han ikke vil snakke hverken «de kristne fundamentalistene» eller «rasehaterne i Fremskrittspartiet» etter munnen. Han vil overhodet ikke ha noe med noen av dem å gjøre. - Det er deprimerende at folk tror dette er et land for fundamentalister og rasehatere. La meg sitere Sivert Høyem (norsk vokalist som var her sammen med Willis i mars, journ. anm.): Dette er et demokrati som gjør så godt de kan. Akkurat som vi i Norge. - Synes du Israels okkupasjon kan forenes med demokratiske prinsipper? - Det er selvforsvar. Israels politikk har hele tiden vært å bruke landområder som forhandlingskort i bytte mot fred. - Du forsvarer sikkerhetsaspektet ved muren rundt Vestbredden. Forsvarer du også at palestinere som ikke har noe med voldsaksjoner å gjøre, ikke får slippe gjennom til den israelske siden? - Det er jo det som er det grusomme. Den har hindret bevegelsefriheten deres drastisk, og ingen fortjener å leve på den måten. Derfor håper jeg palestinerne ser at veien fremover går gjennom fred og ikke konfrontasjon. De okkuperte områdene bør utgjøre den palestinske staten. Men jeg kommer aldri til å si at jødene ikke har rett til å forsvare seg. Aldri, aldri, aldri. ashild.eidem@gmail.com