FOTO: Bokomslag

Nussbaum er en av vår tids fremste filosofer. Hun er professor i jus og etikk ved University of Chicago, Law School. Bygningen er tegnet av den finske arkitekten Eero Saarinen og er en sjelden modernistisk svale på det ellers nygotiske universitetet. Jeg møter henne på kontoret i femte etasje, nær studenter og kolleger.

Som filosof er Nussbaum skarp, konsentrert og ivrig. Sulten på gode argumenter og motargumenter. Sammen med studentene er hun lyttende, interessert og utfordrende, overfor kolleger kan hun også være krass. Hennes insistering på betydningen av filosofien for politikken og det politiske for filosofien er fruktbart også i en norsk sammenheng, hvor inkludering, likestilling og mangfold er på dagsordenen både i forskningen og i politikken.

Inspirasjon fra litteraturen

Nussbaum kombinerer sin interesse for litteratur med politikk og filosofi og fremhever litteraturens betydning for å lære å leve som borgere i et demokrati.

–Hvorfor er litteraturen så viktig innenfor din filosofi?

–Litteratur kan forberede deg til livet som borger, fordi her dyrkes vår empatiske forestillingsevne, som er avgjørende for å leve i samfunnet og praktisere medborgerskap. Vi trenger en opplyst, innfølende samfunnsånd både for å se at andre har samme behov som en selv, men også for å lære at andre kan ha helt andre behov enn en selv.

På den måten er litteratur en god skole i menneskelig mangfold. Folk har så ulike perspektiver. En av de ting en kan lære fra litteratur, er at noen ganger er disse forskjellene så dype at det kan være umulig ved hjelp av forestillingsevnen å sette seg selv i den andres sted. Omstendigheter kan frembringe store forskjeller mellom mennesker, som gjør at det er vanskelig å forstå den andres perspektiv, også dette er det viktig å være klar over, sier Martha Nussbaum.

–Menneskets verdighet er et nøkkelbegrep i din politiske filosofi. Hva legger du i dette?

–Menneskets verdighet er der alltid, ingen kan ta den fra deg. Staten eller myndighetene bør derfor gi deg og alle mennesker mulighet til å leve og handle i overensstemmelse med denne verdigheten, svarer hun.

Variasjoner i funksjonsevne

Jeg er interessert i rettferdighetsteorien Nussbaum utviklet i boken Frontiers of Justice fra 2006, som er en kritikk av John Rawls (1921-2002). Rawls er en av vår tids viktigste rettferdighetsteoretikere. Han står bak teorien «rettferdighet som rimelighet», hvor mennesker skal lage prinsipper for det rettferdige samfunn uten å kjenne til sine egne vilkår. De vet ikke kjønn, økonomisk og sosial status, men de vet at de ikke har nedsatt funksjonsevne.

–Du kritiserer Rawls for å overse variasjoner i funksjonsevne, og argumenterer for at hensynet til personer med nedsatt funksjonsevne må være med i utviklingen av teorien. Hvorfor mener du dette er avgjørende?

–Rawls utsetter hensynet til personer med nedsatt funksjonsevne til etter at samfunnsinstitusjonene er etablert. Jeg mener dette blir feil, fordi institusjonen da blir utviklet på feil premisser. De må nettopp utvikles med utgangspunkt i at menneskers funksjonsevne varierer. Mennesker har et vidt spekter av evner, og en variasjon i funksjonsevne, og noen har nedsatt funksjonsevne gjennom hele livet.

Det blir et stort sosialt problem hvis vi ikke tar dette med i betraktning når kollektivtransport, skolesystemet og skolebygninger planlegges og når regelverk utvikles. Hvis du designer bygget først og så senere skal tilpasse den til mennesker med nedsatt funksjonsevne, så blir det fryktelig dyrt, og det vil ta lang tid og være vanskelig, understreker Nussbaum.

Dette er gjort gjeldende i norsk lov, som vektlegger universell utforming som prinsipp, at variasjoner i funksjonsevne skal være utgangspunktet for planlegging og bygging og utvikling av politikk og samfunn.

–Men det samme må også gjelde for utdanning av lærere, hvis man inkluderer i utdannelsen at lærere skal undervise alle barn og unge, uavhengig av funksjonsevne, så unngår man å måtte etterutdanne lærerne når det kommer elever som trenger spesialtilpasset undervisning. Hele samfunnet, med institusjoner og tilbud og muligheter, må planlegges og utvikles med tanke på at mennesker er forskjellige og har variasjoner i funksjonsevne gjennom livsløpet. Derfor blir det feil å ville planlegge samfunnet først og så etterpå tilpasse det som er utviklet til de menneskene som skal bruke det.

–FN vedtok 6. desember 2006 Konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, konvensjonen er undertegnet av Norge, og ble signert av president Obama for USA i juli i år. Hvilke forventninger har du til konvensjonens betydning?

–Konvensjonen er et veldig godt dokument, den er både humanistisk og svært omfattende. Artikkel 9 om tilgjengelighet er særlig kraftfull, fordi den fremmer personer med nedsatt funksjonsevnes rett til å leve i verden. Jeg håper den vil bli vidt og hurtig gjennomført.

Like muligheter

Nussbaums politiske rettferdighetsteori foreslår en liste på ti muligheter som den enkelte skal sikres for å kunne leve et liv i overensstemmelse med menneskelig verdighet.

–Men er det ikke en fare for et mer ensartet samfunn hvis alle skal ha de samme mulighetene?

–Likeverd er å ha like privilegier, nyte samme status og ha like rettigheter. I et rettferdig samfunn vil det være ulike måter å realisere mulighetene på. Likeverdighet endrer ikke på hvor forskjellige mennesker er. Tvert imot er det slik at når mennesker har like muligheter, kan de utvikle seg, trives og komme til uttrykk som de forskjellige menneskene de er.

Et eksempel er at alle i fulltidsjobb arbeider fem dager i uken. Det betyr ikke at den som vil arbeide mer, ikke kan det, og akademikere har ofte en hang til å ville arbeide ut over fem dager i uken. Men man skal ikke være tvunget til å arbeide mer, fordi fritid er også viktig. Noe av det fine ved mennesker, er at når de får samme muligheter, så bruker de dem forskjellig.

–Du hevder at for å kunne si at det er et valg den enkelte foretar, må vedkommende ha tilgang til alle mulighetene på listen. Når kan man egentlig si at noen har alle mulighetene fullt ut?

–Det viktige er at den enkelte har alternativer og kan velge mellom disse. Noen ganger kan mennesker også være styrt av svært lave forventninger til seg selv og til hva som er mulig, på grunn av omstendighetene. Hvis en for eksempel ikke kjenner noen kvinner som tar høyere utdannelse, kan det være lett for unge kvinner å si at de ikke vil ta utdannelse. Ved å styrke motet kan det likevel bli en åpning til å se muligheter, og dermed komme ut over slike lave forventninger til livet.

–Bøkene dine er politiske bøker skrevet fra et filosofisk perspektiv. Hva er forholdet mellom filosofi og politikk, og hvordan kan en filosof påvirke politikken?

–En gang imellom forsøker jeg å henvende meg mer direkte til amerikanske politikere, men de vil overhodet ikke høre på filosofer! Jeg har skrevet om religion, jus, rettferdighet, og jeg har nå en ny bok om seksuell legning og grunnloven. Når jeg henvender meg mot amerikansk lovgivning, ser jeg at jeg kan ha en viss innflytelse. Politiske filosofer har vært nært knyttet til politikken, på mange ulike måter. John Stuart Mill var for eksempel medlem av parlamentet og hadde direkte innflytelse på politikkutformingen og det politiske liv.

Mitt eget talent går ikke i den retning. Når jeg ser venner som nå arbeider i Washington, i Obama-administrasjonen, så kjenner jeg at jeg er glad jeg ikke er der, fordi jeg da ikke ville kunne snakke så fritt. Alt en sier, må klareres med noen. Jeg vil heller sitte her og nyte godt av den fantastiske frihet som en fast stilling og et godt universitet gir mulighet for. Så vil jeg bruke denne friheten til å løfte temaer opp og håpe at det vil ha innflytelse på politikken og forvaltningen av det offentlige liv.

Men dette er ikke en påvirkning som skjer direkte, så man kan ikke vite om man lykkes.

INGER MARIE LID

doktorgradstipendiat på Høgskolen i Oslo