Lili Elbe døde i september 1931 i Dresden – etter en mislykket operasjon. Ansiktet hennes var kjent etter at hun i flere år hadde vært modell for den danske illustratøren Gerda Wegener. Vogue var ett av motemagasinene som hadde publisert bilder av Lili. Historien om henne skulle bli enda mer kjent da boken om hennes liv, Fra Mand til Kvinde – Lili Elbes bekendelser, utkom rett etter hennes død.

Lili – som ble født i Vejle 45 år tidligere og da fikk navnet Einar Wegener – var en av de første som gjennomgikk en kjønnsskifteoperasjon. Inngrepene ble gjort i fem omganger, det første i Berlin, de øvrige i Dresden under tilsyn av sexologen Magnus Hirschfeldt. Den siste operasjonen skulle gjøre Lili til «en virkelig kvinne».

Film.

Forberedelsene til en film om Lili Elbes liv har pågått i noen år. Lasse Hallström overtar som regissør etter at Tomas Alfredson hoppet av, mens Nicole Kidman – som også er medprodusent – skal spille hovedrollen som Einar/Lili. Rollen som Gerda Wegener vil bli spilt av Gwyneth Paltrow. Filmmanuset bygger på David Ebershoffs roman The danish girl fra 2000. Ebershoff ble grepet av styrken og standhaftigheten som avspeilet seg i Lili Elbes selvbiografi. Han hadde i likhet med mange andre levd i forestillingen om at Christine Jorgensen var den første som hadde gjennomgått en kjønnsskifteoperasjon – det skjedde i 1952 i USA – og var forbauset over at Lili Elbes skjebne ikke var kjent i videre kretser.

Ebershoff reiste til Tyskland og Danmark, gravde frem gamle avisartikler og magasiner, og med dem og Lilis bok som grunnlag skrev han sin debutroman, en roman som altså snart skal filmatiseres.

Giftermål.

Einar Wegener og Gerda Gottlieb møtte hverandre mens de studerte kunst i København på begynnelsen av 1900-tallet. De giftet seg i 1904. Gerda gjorde raskt karrière som illustratør, og motivet hennes var ofte moteriktige kvinner. Einar konsentrerte seg for det meste om landskapsmalerier.

Einar ble betraktet som feminin, og flere ganger ble han tatt for å være kvinne i mannsklær. Med tiden ble det heller motsatt: Einar begynte å kle seg i kvinneklær. Helt fra begynnelsen av hadde han trivdes med de vakre plaggene og ble snart modell for hustruen. De korte stundene som kvinne ble lengre og inntraff stadig oftere. Einar og Gerda kalte modellen Lili. De så på henne som en gjest og snakket om henne i tredje person. Men de snakket stadig sjeldnere om Einar.

Ifølge Lili var det en vesensforskjell mellom Einar og henne, til tross for at de delte kropp. «Deres karakter var svært forskjellig. Men med tiden var det Lili som fikk overtaket på Einar ved at hun alltid kunne spores i ham – også når hun holdt seg i bakgrunnen – men han lot seg aldri spore i henne.»

Paret Wegener flyttet til Paris, og Gerdas karrière skjøt enda mer fart. Einar forsvant mer og mer, mens den livsglade Lili nøt pariserlivet. Det ble snart klart for Einar at Lili var hans rette jeg. Denne innsikten gjorde ham deprimert, siden han innså det umulige i å forfølge tanken.

Håp.

Men så skjedde det noe som sådde håp i ham. Han kom i kontakt med professor Kurt von Warnekross, en banebrytende gynekolog fra Dresden. Etter en første undersøkelse i Paris lovet han å hjelpe Einar. Og hjelpen skulle være av kirurgisk natur: en serie operasjoner – de første i sitt slag.

Den første operasjonen, der de mannlige kjønnsorganene ble fjernet, ble utført i Berlin, de tre neste fant sted i Dresden. Gerda var blitt igjen i Paris da Lili ble «født» i Dresden. Lili tok sitt nye navn etter elven hun kunne se fra vinduet på klinikken. Einar begynte hun å tenke på som sin døde bror.

Etter operasjonene vendte Lili tilbake til Danmark. Hun var urolig for hvordan hun ville bli mottatt. «Jeg er redd for å treffe de menneskene som kjente Einar ... de som elsket ham, og som han elsket. Det kjennes som om jeg har drept ham ...»

Lili besøkte søsteren sin. Som barn hadde de stått hverandre nær, men alt var annerledes nå. Søsteren forsøkte å forstå kvinnen som var kommet til henne. Men det var den savnede broren hun så foran seg, og hun kalte kvinnen Einar. I et opphetet øyeblikk brast det ut av Lili at hun hverken hadde søsken eller foreldre, og at hennes fødeby ikke var Vejle, men Dresden. «Det var nok den dagen søsteren min sa at det som hadde skjedd i Dresden, var en gudsbespottelse, en forbrytelse mot naturen, en lek med skjebnen.»

Nytt pass.

Ekteskapet mellom Einar og Gerda Wegener ble hevet, ettersom Einar ikke lenger eksisterte i juridisk forstand. De danske myndighetene var forbausende raske til å gi Lili eget pass og heve ekteskapet. Lili og Gerda var fremdeles venner, men begynte å gli fra hverandre. Og deretter reiste Gerda til Italia for å forenes med sin nye mann.

Tilbake i København var Lili. Hun begynte å kjenne seg tilfreds med tilværelsen, selv om hun så på seg selv som «et nyplantet tre som kan bli revet opp og blåst overende ved første vindkast». Men hun var kommet ut av sin sjelelige krise.

I et forsøk på å dempe ryktene som hadde begynt å florere, takket Lili ja til et tilbud fra journalisten Louise Lassen, som skrev for Politiken under pseudonymet Fru Loulou. Lassen hadde lenge villet skrive en «objektiv artikkel om Einars og Lilis skjebne».

Artikkelen innebar en stor forandring. Lili fortalte om sin «fortid som mann og (sin) fremtid som kvinne». En av undertitlene lød «Vitenskapens store mirakel». Og plutselig ble Lili sett på med andre øyne.

«Alle som smilende hadde hørt på ryktene, forsto nå at det ikke dreide seg om pikanteri, snarere om en menneskelig tragedie. Nyheten spredte seg som ild i tørt gress i verdenspressen. Overalt i Europa og Amerika ble denne uvanlige menneskeskjebnen diskutert og kommentert. Men til tross for at Lili nå var blitt verdensberømt (...) kunne hun nå bevege seg i Københavns gater med en mye større ro ...»

Kjærlighet.

I København møtte Lili også kjærligheten, i en mann hun hadde kjent lenge, og som nå ville dele livet sitt med henne. Lili var ikke klar. Det gjensto ett trinn før hun kunne svare ja til frieriet: den femte operasjonen, den som skulle gjøre henne fertil.

Hun vendte tilbake til Dresden. Men operasjonen – som ble utført i juli 1931 – mislyktes. Lili svevet mellom liv og død. I et brev til en venn skrev hun: «Jeg kan ikke skrive noe om min siste operasjon – det var en avgrunn av plager ... deilig at Gerda ikke visste noe ... (...) men i september kommer jeg tilbake til København.»

Noen uker senere skrev hun sitt siste brev, til søsteren: «Nå vet jeg at døden kommer ... jeg drømte om mor i natt ... hun tok meg i armene sine og kalte meg Lili ... og far var også der ...»

Lili kom ikke tilbake.

Broren hennes – hennes levende bror – var kommet fra Vejle for å være ved Lilis side. Han satt ved sykesengen og holdt Lilis hånd da hun døde.

Det er en merkelig livsskjebne – Lili Elbes – fylt av dramatikk og følelser, elementer som ofte har tiltrukket seg filmskapere. I en tid da nazismen og fascismen samlet stadig flere tilhengere, i et klima der det ekstremt mannlige og kvinnelige sto for idealene, våget hun seg inn på en vei som ingen tidligere hadde gått. Naturligvis fantes det også mennesker før Lili som hadde båret på et ønske om å leve sine liv i en kropp forskjellig fra den de ble født med. Men det var først med den medisinske utviklingen at det ble en mulighet, om enn forbundet med stor risiko.

Liv eller død.

I boken sin skriver Lili: «Det handler ikke om valg, derimot om liv eller død.» Med et utgangspunkt som minner om en schizofrens, forsøkte hun å finne harmoni i tilværelsen og en måte å leve videre på. Hun hadde ingen å sammenligne seg med, ingen spor å følge. Alt var nytt, usikkert. Likevel tok hun sine steg.

Det er blant annet de stegene som gjør at Lili Elbe oppleves som aktuell den dag i dag. Og det er fortsatt mye å lære av Lilis skjebne. Spørsmålene som reises, er mange: Styres vi for mye av normer? Ville en oppmykning av dem ført til at flere mennesker kunne leve et rikere og/eller mer harmonisk liv? Spiller det biologiske kjønnet overhodet noen rolle i juridisk sammenheng?

Den planlagte filmen kommer kanskje ikke til å gi svar, men med tanke på oppmerksomheten rundt de mange rollene Nicole Kidman tidligere har spilt – innsiktsfullt og bevegende – kommer vi kanskje til å få en bredere og mer nyansert diskusjon. Og spørsmålsstillingen berører oss alle, ikke bare de som blir født interseksuelle og hvis fremtid i dag ligger i hendene på en mer eller mindre vilkårlig og normsettende legestand.

HÅKAN LINDQUIST

Oversatt av Unni Wenche Grønvold