Heisekraner står i relieff mot Hamburgs himmel, og speiler seg i den nordtyske byens kanaler og innsjøer. Byggeaktiviteten er stor i den forhenværende, velstående Hansabyen.
Havnen, ti mil fra Nordsjøen, er – og har vært – Hamburgs nerve og kraftsentrum. Nå viker støvete lagerskur for en tidsmessig byutvikling: HafenCity skal gi innbyggerne bedre tilgang til elven Elbe, til vann og utsikt, og utvider byens sentrumsareal med hele 40 prosent. Veksten er tiltrengt da innbyggertallet nå stiger.
Kultur.
Hamburgs havneområde er i dag en av Europas mest ambisiøse by-byggeplasser, og utviklingsprosjektet backes økonomisk fra så vel offentlige midler som private. Faktisk talt alle byer og tettsteder med respekt for seg selv, også norske, utvikler nå sine havneområder på tilsvarende vis. Til og med et stort prosjekt som Fjordbyen Oslo blekner i sammenligning med HafenCity, selv om grunnideen er felles: Avindustrialiserte, til nå avstengte områder omformes til nye områder for forretningsdrift og boliger – gjerne i luksusklassen.
Kultur ansees som motor for utviklingen – den amerikanske stjernearkitekten Frank Gehrys museumsbygning for Guggenheim i Bilbao løftet den nordspanske byen. Nå er også Hamburg blant de byene som satser på den sagnomsuste «Bilbao-effekten». Allerede i 2000 la byens myndigheter frem masterplanen for å omforme 130 havnehektar.
Høye tårn.
Et lysende oransje utkikkstårn tilbyr kjærkommen oversikt over HafenCity, som strekker seg fra området ved byens Kunsthalle til det kontroversielle, halvferdige konserthuset Elbphilharmonie.
Utsikten fra det periskopaktige tårnet bekrefter HafenCity som en halvferdig «designerkoloni» anno 2000-tallet. I tråd med tidens nokså markskrikerske synlighetsbehov inkluderer området en rekke «spektakulære» bygninger, som matvare- og kosmetikkprodusenten Unilevers hovedkvarter – en 7-etasjers bygning som minner om et cruiseskip i glass, og har god utsikt til nettopp cruisebåthavnen. Huset er tegnet av det tyske arkitektkontoret Behnishen Arkitekten. Det samme kontoret står også for utformingen av det nærliggende Marco Polo-tårnet, som inkluderer svært eksklusive leiligheter.
Den berømte, nokså aldrende amerikanske arkitekten Richard Meier har tegnet Hamburg-Amerikasenteret. Han er tidligere kjent for blant annet samtidskunstmuseet i Barcelona, Getty-senteret i Los Angeles og bygningen over Ara Pacis i Roma.
Arkitekt Erick van Egeraaten er ansvarlig for vannkant-tårnet i Übersee-kvarteret, mens danske Henning Larsen står bak de to u-formede glassbygningene ved Brooktortkai, som blant annet huser forlagshuset Speigel. Larsens bidrag kan dessuten sees fra Hamburgs sentrale togstasjon.
Elve-konserthus.
Det nye konserthuset Elbphilharmonie er HafenCitys hjørnesten – og diva. Den store satsingen er tegnet av det verdensberømte sveitsiske arkitektkontoret Herzog & de Meuron, kjent for blant annet ombyggingen av Londons gamle kraftstasjon ved Themsen til publikumsmagneten Tate Modern, samt Beijing National Stadium (fugleredet på folkemunne) for sommerolympiaden i 2008.
Inklusive et femstjerners hotell og 60 luksusleiligheter, skal Elbphilharmonie huse Hamburgs symfoniorkester, som fremdeles holder til i byens operabygning. Flyttingen var opprinnelig berammet til dette året, men en rekke uforutsette faktorer (deriblant regelrette feilgrep) har resultert i både forsinkelser og budsjettsprekk. Elbphilharmonie blir 1,6 milliarder kroner dyrere enn antatt, to år forsinket. Minst.
Forhåpentlig kan Elbphilharmonie bli den kronjuvelen man håper på, men sommerens syn av den halvferdige bygningen viste mest av alt til en trist prosess.
På toppen av den store, varehusaktige bygningskroppen, 12 etasjer i en ende og 18 i den andre, har Herzog & de Meuron plassert en isbre-lignende form. Grepet korresponderer med en utpreget arkitektonisk vilje i hele HafenCity-prosjektet til å la samtidsarkitektur spille med områdets gjenværende bygninger i rød tegl.
Samtidsarkitektur
Alle de 10–12 områdene i utviklingsprosjektet er ikke på plass før i 2025, men allerede i 2008 ble Hafencity erklært som et eget kvarter. I dag er kun Sandtorkai helt ferdig, mens områder som Magellan Terrasse og Vasco da Gama Platz allerede er for attraksjoner å regne.
At steder er gitt internasjonale navn, som Shanghaibroen, som dessuten gir en unik oversikt over Hamburgs kanaler, understreker byens kosmopolitiske tradisjoner.
Allerede har noen tusen mennesker bosatt seg i Hamburgs nye strøk, og 6000 har fått sitt daglige arbeid her. Man regner med at Hamburgs innbyggertall på vel 1,7 millioner, vil øke med 16 prosent innen 2040. Målet er at 50000 hamburgere skal ha sitt arbeid i HafenCity, som allerede har fått skole og universitet, og venter på bedre offentlig transport.
Mens starchitects som Rem Koolhaas og David Chipperfield også deltar, og bekrefter HafenCitys tankevekkende profil, oppsummerer vi tappert at byers historie gjerne lar seg lese av bygningenes arkitektur. HafenCity anno 2000-tallets innledende år består av samtidsarkitektur. Og dette vil nok prege internasjonal havneutvikling– som også Norge er del av.
Fellesrom.
Luksusleiligheter og arkitektonisk ensretting til tross: Å bevege seg i HafenCity bekrefter den vekt som er lagt på å utvikle gode, varierte og lett tilgjengelige byrom. Fellesområdene, de offentlige plassene og havnepromenaden er jevnt over både romslige og veldesignet. Og byens unge skatere, tilreisende turister og en rekke andre svarer med å ta HafenCity i bruk. At det arrangeres spesielle arkitekturturer, litteraturevents og teaterforestillinger bidrar til områdets attraktivitet.
Den amerikanske sosiologiprofessoren Richard Sennett, som har viet mye tid til studiet av byer, beskriver Hamburgs havneutvikling som intelligent, vellykket og bærekraftig. Årsaken ligger trolig i at myndighetene i den tyske delstaten er bevisst styrende. Selskapet HafenCity Hamburg, som eies av Hamburg, har unngått at bydelens brukere opplever å trå i private hager.
Mange interesser til tross, Hafencity er i ferd med å utvikle seg til fellesskapets bydel, ved fellesskapets elvebredd.
LOTTE SANDBERG
