Småfly ser sot i Arktis

Om sot fra skogbranner, motorer og industri legger seg på is og snø, så kan solen få bedre tak og smeltingen skjer hurtigere. Sot er blitt en joker i klimaforskningen, og store ressurser settes inn for å forstå hva som egentlig skjer.

Ved flyplassen i Ny-Ålesund på Svalbard nordvestkyst er det høy aktivitet. Mer enn 30 forskere og teknikere fra en rekke nasjoner er samlet til en massiv kampanje for å lære mer om sot, og om solens refleksjon, albedo.

Det surrer i flymotorer, tekniske løsninger diskuteres og det utveksles erfaring. En liten raketthangar er omgjort til enhver handymans drømmerom, med alle typer verktøy, målere og fancy teknikk.

Småflyene skytes opp fra spesielle ramper, og styres med joystick og datamaskin.

En amerikansk drone har partikkelfilter om bord, og prøvene analyseres fortløpende og flyet selv rapporterer til forskergruppen i det blå kontrolltårnet ved flyplassen. Her følger man ferden på dataskjermer. Det rapporterer om økt tetthet av partikler på ca. 1400 meter også i 3000 meters høyde finner det mer partikler som på ingen måte skal høre hjemme i Arktis.

–Vi ønsker et tett samarbeid med Norge også innen denne typen forskning. Alle land i Arktis har samme mål om å forstå prosessene bak klimaendringene, sier forskningsleder Tim Bates i NOAA, National Oceanic and Atmospheric Administration.

Pionerer.

Det norske forskningskonsernet Norut har kommet langt i å utvikle droner samt forskjellige typer sensorer. De deltar med kampanjens største fly. Om bord er det spektrometer som både måler stråling fra solen, samt hvor mye som reflekteres fra bakken.

Flyet drives av en ombygd motorsagmotor, kan gjøre 100 kilometer i timen og kan være i luften i inntil 4 timer. Forskjellige sensorer kan brukes samtidig.

Rundt maskinen vrimler det av kompetanse innen mekanikk, flykonstruksjon, kommunikasjon og mye annet.

Dette er pionér-virksomhet som om få år vil bli helt vanlig, sier Kjell Arild Høgda, forskningssjef

–Dette er bare en begynnelse på noe som må bli stort. Ubemannede småfly kan samle inn prøver der ingen andre våger, blant annet askestøv etter vulkanutbrudd og radioaktivitet, sier konsernsjef Ivan C. Burkow i Norut. Han ser for seg at dronene får en viktig rolle i overvåking av miljø og klima, for å finne oljesøl og registrere for eksempel bevegelser i usikkert fjell.

Droner kan gjøre skipstrafikk og oljevirksomhet sikrere, blant annet ved å finne seilingsleder og drivende isfjell før de gjør skade.

–Slike droner kan ha varmesøkende kamera for å lete etter savnede personer, de kan kontrollere vannmagasiner, undersøke mulige brudd på kraftledninger, finne pirater til sjøs og mye, mye mer, sier Burkow og påpeker at data fra droner gir viktig tilleggsinformasjon til dagens satellittovervåking.

Samarbeid.

Burkow er glad for forskningskampanjen som pågår nå, og for at kolleger fra flere land kan møtes for å diskutere felles problemstillinger.

–Dette er pionérvirksomhet som om få år vil bli helt vanlig. Ubemannede fly vil kunne gi forskere data innen en rekke områder, der bare fantasien begrenser, sier forskningssjef Kjell Arild Høgda i Norut.

Norut, som sammen med Andøya Rakettskytefelt og Troms Kraft har etablert miniflyselskapet Aranica, var de første til å benytte ubemannede fly i Antarktis, de har også gjort mye forskning på Grønland.

Det russiske forskningsinstituttet for Arktisk og Antarktis, AARI, har nettopp tatt i bruk elektriske småfly, og seniorforsker Sergey Lesenkov ser store muligheter.

–Vi har meteorologiske sensorer om bord, samt videosystemer. For oss er det interessant å lære mer om hvilke sensorer Norge og USA benytter, og hvordan de kan tilpasses våre fly, sier han.

Russiske ubemannede småfly brukes både av militæret, av brannvesen og politi, og til flere sivile formål.

Sot på is.

Også det norske og amerikanske forsvaret benytter droner, og vil komme til å øke denne bruken i fremtiden.

Mens flyene tar store raid over sjø og land i Kongsfjord-området, er andre forskere ute i felten for å ta bakkeobservasjoner. Det måles refleksjon, og man tar prøver for å registrere sot og andre klimaeffekter. Det blir også sluppet opp luftballonger med måleutstyr. På Zeppelinfjellet er det permanente sensorer der Norsk institutt for luftforskning, NILU, kontinuerlig analyserer innholdet i luftmassene. Mye uhumskheter følger med luften fra sør til nord, og utslipp fra industrien i Europa, samt kjøretøyer, registreres hele tiden av sensorene på 79 grader nord.

–Droner vil få viktige oppgaver med å overvåke for eksempel isbreer og havis, for å registrere volum og smelting, sier glasiolog Jack Kohler i Norsk Polarinstitutt. Han deltar i droneeksperimentene med å ta prøver av snøen for å sammenligne med flyenes resultat.

–Denne typen fjernteknologi vil bli mer og mer brukt for på samle inn data, sier han.

Amundsens luftseilas.

At nasjoner møtes i Ny-Ålesund for å teste ut flyvemaskiner er ikke nytt. Flere forsøk på å nå Nordpolen startet her. Blant annet var Roald Amundsen i det som da het Kings Bay med to fly i 1925, og de kom til 88 grader nord før det ene flyet havarerte. Alle kom trygd hjem igjen i ett fly, etter en strabasiøs ferd.

Året etter var Amundsen tilbake, da sammen med italieneren Umberto Nobile og hans luftskip «Norge», samt den amerikanske sponsoren Lincoln Ellsworth. Sammen fløy de luftskipet tvers over Nordpolen, slapp ned flagg, og landet i Teller, Alaska.

Amundsen er minnet i Ny-Ålesund med en bauta i sentrum. Luftskipsmasten står fortsatt og er fredet.

De russiske forskerne uttrykker sterk ærefrykt over å få besøke byen.

–Dette er et historisk sted. Polarhelten Amundsen og hans bragder er godt kjent. For meg er det en ære å få være her, uttrykker den russiske flydesigneren Ildar Yakupov, som deltar i forskningen med droner.