- En langsom sorgprosess

Hele Norges mormor, barnebokforfatter Anne-Cath. Vestly (88), er rammet av Alzheimer. - Det er en langsom sorgprosess. For selv om vi ikke mister henne, så mister vi stadig flere sider ved henne. Det gjør et sterkt inntrykk på alle oss som står henne nær. Å miste sin beste venn. Det er ikke noe som er viktigere for deg enn moren din, sier sønnen Jo Vestly til VG.

Begynte med glemsomhet

Vestly fikk diagnosen for to år siden. Stadig hyppigere episoder av glemsomhet begynte allerede for tre-fire år siden. Det var en periode preget av usikkerhet. - Vi ante ikke at det var noe mer enn glemsomhet. Det hele startet så uskyldig, ved at hun glemte nøkler, bankkort og lommebok. Vi måtte sette i gang leteaksjoner flere ganger om dagen, og etter hvert som tiden gikk, ble det bare hyppigere og hyppigere, forteller han. Både Jo og broren Håkon Vestly forsøkte å overtale moren til å oppsøke lege, men hun nektet å godta at det var noe galt med henne. Hun reagerte ifølge Jo med raseri da de sa hun kunne ha Alzheimer. - Selv etter at hun fikk diagnosen, snakker vi ikke om det. Det er for vondt for henne, sier Jo til Dagbladet. «Vi ante ikke at det var noe mer enn glemsomhet. Det hele startet så uskyldig» Jo Vestly, om moren Anne-Caths sykdom

Hjemme i julen

I dag bor Vestly på en institusjon nær Jos hjem i Mjøndalen, hvor hun ifølge sønnen trives godt. Hver jul er hun hjemme hos familien. Jo tror hun forstår hva som da foregår. - Jeg tror det er mer der inne enn hva vi tror. Hun kan bare ikke uttrykke seg på samme måten. Hun snakker, men hun snakker på måter vi ikke forstår. Så må vi gjette en del, sier han. Jo bestemte seg for å gi intervjuer til VG og Dagbladet i forbindelse med en veldedighetskonsert til støtte for demensofre som skal sendes på TV2 i julen. Han mener det er viktig å snakke om problemer knyttet til demenssykdommer. - Det har vært fryktelig tøft å se mor forsvinne på denne måten. Hun kjenner oss fremdeles igjen, men vi ser at hun glir langsomt vekk, sier han til Dagbladet. «Hun glir langsomt vekk» Jo Vestly om morgen Anne-Cath.