- Nødvendig kildedebatt

- Jeg betrakter dette som nødvendige og fruktbare diskusjoner - helt uavhengig av Alnæs-debatten. Publisering, sitatpraksis og kildebruk må underlegges en kontinuerlig debatt, den skal surre og gå hele tiden, sier Heger, som ikke vil uttale seg om den konkrete saken.Hovedkonsulent Irene Engelstad i Gyldendal mener at kildebruk-debatten har ført til en viktig bevisstgjøring hos forlagene. - I kjølvannet av Alnæs-saken har Gyldendal allerede gitt klare signaler om at vi tar dette på alvor, og vi jobber kontinuerlig med å forbedre praksisen. Samtidig tror jeg at er dette en diskusjon som ville kommet opp uavhengig av Alnæs' bøker, som følge av en endret kultur når det gjelder kildehenvisninger, sier hun.

Oppføre seg skikkelig. . .

Som bakgrunn for påstander om plagiat og kildemisbruk i boken "Typisk norsk", henviser Ottar Grepstad, direktør for Nynorsk kultursentrum, til Kildebrukutvalgets utredning.- Er det riktig at utvalgets detaljerte krav stilles til en så upretensiøs bok som "Typisk norsk"?- Utvalgets rapport inneholder viktige krav til publisering og er en stadfesting av det som det syndes mot og kommer til å bli syndet mot. Det handler i bunn og grunn om ikke noe annet enn å oppføre seg skikkelige overfor den kilde man bruker, mener Heger.- Kan kravene til kildesjekking nå bli så store at det går utover bredden av bokutgivelser?- Nei. Hovedansvaret er hos forfatteren, men forlagene må ta sin del av ansvaret. I mange tilfeller er det også bare forfatterne som kan sjekke, sier Heger.

En del av felleseiet.

Kravene til sjekking vil medføre merarbeid, men heller ikke Aschehoug-redaktør Harald Engelstad tror det vil føre til redusert aktivitet for forlaget. Han viser til at det er forskjell på å sitere fra et åndsverk og mer alment kjente opplysninger.Det er viktig å definere hva som ikke trenger å kildehenvises, mener Irene Engelstad. - Vi lever i et språk- og kulturfellesskap. At man noen ganger siterer hverandre uten å være klar over det, er ikke til å unngå. Noen påstander og funn blir etter hvert generelle formuleringer og en del av felleseiet, man kan gå for langt hvis man krever monopolrett til alt noen en gang har sagt først, sier hun.

I teksten eller bak?

Men hvor er det mest hensiktsmessig å legge henvisningene - løpende i brødteksten eller bakerst i boken? Heger svarer: - Det kommer helt an på boken og type sitat. Det burde ikke være vanskelig. Det er ikke derved sagt at det ikke vil skje feil - dette er ikke siste diskusjon. Og godt er det.