– Redaksjonene må ta ansvar

I 2007 telte hun to kvinner blant de 27 som ble gitt ut i dokumentarkategorien hos Aschehoug.

–Selv om Aschehoug dette året var verstingen, hadde alle andre større forlag – og har fremdeles – mannsdominerte utgivelseslister på sakprosafeltet, forklarer hun.

–Forlagene har åpenbart et ansvar for å rette opp den skjeve fordelingen. Men vi kan også plassere et ansvar hos mediene. De kan velge hvilke utgivelser som gis oppmerksomhet, og på den måten sørge for en jevnere fordeling enn forlagene får til. I redaksjonsmøtene ender man ofte med mannsdominerte idélister hvis man ikke er spesielt oppmerksom på at både kvinner og menn skal gis spalteplass, mener hun.

–Problemet er at både kvinner og menn ser ut til å ha de mannlige forfatterne lengst fremme i bevisstheten. Det betyr at redaksjonene må ha konkrete målsetninger og metoder for å synliggjøre kvinnene i litteraturen. Redaksjonene har et stort ansvar for å snu den skuta, ikke bare forvente at kjønnsbalansen opprettes av seg selv.

Erkjenner overvekt.

Forlegger Anders Heger i Cappelen Damm erkjenner at det er en overvekt av menn både med hensyn til utgitte forfattere, prisnominasjoner og spalteplass. Men han har liten tro på at det skyldes diskriminering.

–Det som blir gitt ut speiler virkeligheten i Norge. Det er et mannsoverskudd både i antall innsendte manuskripter og antall utgitte bøker. Det er ingenting som tyder på at kvinnelige forfattere blir skjøvet til siden.

Heger understreker at det er flest kvinner som jobber i forlagene, og tror det er lite bransjen selv kan gjøre for å skape en bedre balanse mellom kjønnene.

–Det har blitt gjort en del forsøk på å øke andelen kvinner, foreløpig uten spesielt gode resultater, forklarer han.

Begynne i mediene.

–Hva skal man gjøre? Positiv særbehandling er et effektivt virkemiddel på mange samfunnsområder, men ikke i litteraturen – det skulle tatt seg ut. Skal man gjøre noe, må man begynne i mediene heller enn i forlagene – og i hvert fall ikke hos leserne.