Bedre tider for Bokklubben

Det går så det suser i Norges største bokklubb. Etter frislippet i bokbransjen for snart tre år siden, mistet pengemaskinen Bokklubben Nye Bøker mange medlemmer. Fremdeles vil ikke bokklubben opplyse hvor mange medlemmer de har. Men alt går nå langt bedre. Særlig har Internett vært en bra ting for Nye Bøker. Redaktør Tuva Ørbeck Sørheim kan igjen legge frem gode tall.- Fra april i år har trenden snudd merkbart. Alle hovedbøkene har solgt bedre enn før. Medlemmene handler mer når de først er inne på Bokklubben på nett. Vi selger mer på tvers av alle bokklubbene våre - og vi tar også masse av julesalget. Riktignok har vi færre medlemmer, men de vi har kjøper generelt mer, sier Ørbeck Sørheim.

Nedsatt pris.

For to år siden mistet Bokklubben Nye Bøker eneretten til å selge ny norsk skjønnlitteratur til nedsatt pris. Bokhandlerne fikk i større grad være med på å konkurrere. Nå kan også bokhandelen sette ned prisene på nye bøker. Nye Bøker hadde på det meste 250 000 medlemmer. Den gangen solgte en hovedbok gjennomsnittlig noe over 30 000 eksemplarer. Nå er tallet noen og tyve tusen. Og bestselgere som Ragde solgte fremdeles eventyrlige 70 000 i høst. Bokklubbredaktøren tror det er flere grunner til at trenden nå kanskje snur.- Det er et godt bokår med avslutning av store serier som Ragdes "Berlinerpoplene", Stieg Larsson og Harry Potter. Men det er ikke bare grunnen. Vi har for eksempel begynt å gjøre det Amazon (verdens største nettbokhandel red. anm.) har gjort lenge, nemlig å forhåndsselge bøkene: Si bestill nå og få boken den dagen den lanseres. Folk syns også det er lettere å være medlem når de bruker Internett. De kjøper mer, og det er lettere å avbestille.

Makt til å selge.

Før 2005 hadde Bokklubben Nye Bøker enorm makt i norsk bokbransje. Med sitt monopol på nedsatte priser kunne ingen andre vise til like store opplag og så dyktige markedsførere. Forfatterne som hadde hovedbok i Nye Bøker ble de til enhver tid mest synlige, og solgte derfor faktisk også mest i bokhandlene. Noe av denne makten er der fremdeles. I høst har Nye Bøker klart å selge 25 000 eksemplarer av den ukjente debutanten Ingvild H. Rishøi. - Ingen andre hadde klart å få til det med en novelledebutant. Det beviser at vi fremdeles har en stor medlemsmasse og et kjempeapparat. - Tenker du over at dere har stor makt?- Ja, det er stas når vi får det til. Vi får e-post fra medlemmer som syns det er fint med nye navn.- Er det Bokklubbens proffe salgsapparat med medlemspost, Bokbad og TV-annonsering som lager forfatterne til kjendiser?- Jeg syns ikke forfatterne er de dummeste kjendiser. Bare det at vi får forfatterne ut i offentligheten er vel bra. - Diskusjonen da Dag Solstad ble beskyldt for å være mer merkevarebygger enn forfatter, kom vel etter at han hadde stilt opp i Bokklubbens omfattende TV-reklame? - Det var forfatteren Arne Berggren som startet den diskusjonen. Berggren jobber i reklamebransjen og tenker i de baner. Dag Solstad er opptatt av å skrive bøker og tenker ikke på seg selv som merkevare. Vi mener at forfatterne er de beste til å fronte sine egne bøker. De forfatterne som reklamerer for oss nå er Åsne Seierstad, Jostein Gaarder, Karsten Alnæs og Are Kalvø.

Boksalget til værs

Det går mot rekordår for hele bokbransjen. Den generelle oppgangen er på 23 prosent fra oktober i fjor til oktober i år. Og da må man også ta i betraktning at fjoråret også var et godt år for bransjen, sier direktør Per Christian Opsahl i Den Norske Forleggerforening.- Det selges mange skolebøker som følge av skolebokreformen. Det er også bra salg av for eksempel norsk skjønnlitteratur og billigbøker, sier Opsahl.Norsk skjønnlitteratur selger svært bra i år, ikke bare hos Bokklubben. Norsk skjønnlitteratur for voksne har hatt en oppgang på hele 38 prosent. Mens salget av billigbøker har økt med neste tyve prosent hittil i år.

Billigere.

I 2006, et år etter frislippet i bransjen, gjorde Konkurransetilsynet en undersøkelse som viste at prisene på bøker hadde gått ned og at det ble omsatt flere bøker etter 2005. - Forleggerforeningen har ikke gjort lignende undersøkelser i år, forteller Opsahl. - Hvorfor var det så stor motstand i bransjen mot de nye reglene som moderniseringsminister Morten A. Meyer innførte i 2005. Nå går jo ting allerede bedre? - Jeg er ikke sikker på om jeg er enig med deg i at det var så stor motstand. Det har mer å gjøre med hvordan det gikk til, sier Opsahl. - Meyer var nærmest et skjellsord i bransjen? - Det er ikke mitt utsagn. Men vi var overrasket over måten vi fikk direktivet på. På den annen side laget vi en bransjeavtale ut fra det. - Gjorde Meyer og Bondevikregjeringen riktige inngrep i bokbransjen? - Det var dramatisk at rammebetingelsene for norske bokklubber ble forandret. Samtidig kan man si at frislippet av skolebøker ikke var veldig godt konsekvensutredet på forhånd, sier Per Christian Opsahl.