Forfatteren som ble taus

Plutselig sto han der midt i skipets nattklubb, kledd i den samme kritthvite bomullsskjorten og fortsatt med hårfasongen som den danske journalisten Ninka i et intervju i 1990 kalte for "solsvedent marehalmshår". Rank, slank og eterisk i hele sin fremtoning svaiet han ganske lett til tonene av "Hotel California", der han ble utsatt for danskebåtens østeuropeiske retro-band.Jeg var også på vei med båten fra København til Oslo, på vei til skiferie med familien. Min første reaksjon da jeg fikk øye på Peter Høeg om bord, var journalistens: Det er jo for svingende Peter Høeg! Nå skal jeg få mannens egen beretning på blokken, få høre svaret på moderne dansk litteraturs største gåte: Hvor er det blitt av den verdensberømte forfatter av "Frøken Smillas fornemmelse for sne"?

Forsvant.

Hvorfor forsvant han plutselig ut av litteraturhistorien etter "Kvinden og aben" i 1996, for først å dukke opp igjen fem år senere i forordet til en av dybdepsykologen Jes Bertelsens bøker, der Høeg ble takket for gjennomlesning, rettelser og gode råd? Var det angsten for papiret? Var det frykten for pressens aldri hvilende nysgjerrighet? Eller var det kanskje en dypere personlig krise som følge av hans skilsmisse? Eller var det simpelthen en lengsel etter sitt gamle jeg?Min andre reaksjon denne februaraften på danskebåten var romanleserens: Gå bort til ham! Få hans autograf, gi ham en klem og si at vi savner hans stemme både i litteraturen og i offentligheten. Få andre danske forfattere har gitt så meget av seg selv og sin kunst og forsøkt å presisere sine holdninger og meninger i de utallige intervjuer som han ga i årene mellom 1988 og 1996.Min tredje reaksjon var den sterkeste: La mannen være i fred. Respekter hans ønske om å leve lengst mulig vekk fra rampelyset, som brant så intenst over Peter Høegs liv og verk i midten av 1990-årene, da han hadde utgitt fem store bøker, solgt over 20 millioner bøker og selv tjent omkring 100 millioner kroner.

Kun et par setninger.

Men pressen gir aldri opp. I 2003 fikk en middagsavis via folkeregisteret fremskaffet Peter Høegs nye adresse i et mondent selveierkompleks nordvest for København, med svømmebasseng og tennisbaner. Og en maidag da den 46-årige forfatteren kom hjem fra sin handletur med bæreposer og sine to døtre, ville journalisten gjerne ha sin historie. Journalisten fikk kun et par setninger før forfatteren vendte ham ryggen:- Jeg skriver. Men jeg er ikke klar med en ny bok av forskjellige grunner. Jeg har gitt de intervjuer jeg skal i mitt liv. Jeg er ferdig. Med pressen. Mine bøker skal tale for seg selv. Jeg som person er helt uinteressant.Peter Høegs sterke ønske om å få være ukjent i forhold til sin egen kunst var der allerede fra begynnelsen. Da han i oktober 1988 fikk overrakt 25 000 kroner fra Carlsbergs Hoflegat som en utmerkelse for sin debutbok "Forestilling om det tyvende århundrede", kvitterte han iført en grisehalvmaske med en underholdende monolog om det å bli en synlig og kjent person. I Berlingske Tidende skrev han i august 1988 om sin lidenskapelige interesse for masker:Jeg arbeider for å bli en annen i den trance som skrivingen og skuespillet er, for så å kunne bli så mye roligere ved å kunne være meg selv.I de intervjuer Peter Høeg ga var bevisstheten om at man "skal beskytte sitt eget system slik at det kan fortsette med å fungere", samt bekymringen for å være "for meget i det kraftfelt som offentligheten er" et gjennomgangstema.

Allsidig bakgrunn.

Han er født i 1957. Hans far var jurist i den danske statstjeneste, hans mor lektor i latin og tysk. Deres eldste sønn Peter ble utvist fra Bordings Friskole for det Peter Høeg selv kaller unoter. Deretter besteg han fjell fra han var 13 til han var 17. Siden blir han fekter i mesterklassen, danser i balletten og sjømann i Karibia. Etter flere års studier ved Københavns Universitet blir han magister i litteraturvitenskap med idrett som bifag. Med denne mildt sagt utradisjonelle vifte av kompetanser fulgte det en stilling som lærer ved Odense Universitet, et medlemskap i en teatergruppe i Tanzania og flere reiser til Afrika, der Høeg skaffet seg grundig kjennskap til språk som swahili og luo.På midten av 1980-tallet konsentrerte han seg om romanskriving. Vinteren 1987 syklet han ut til kjellerforlaget Rosinantei forlegger Merete Ries villa i forstaden Ordrup for å avlevere manuskriptet til sin debutbok "Forestilling om det tyvende århundrede".

Ut av ryggsekken.

- Så mye har jeg ikke tid til å lese akkurat nå, sa forleggeren forskrekket da Peter Høeg trakk manuskriptet ut av ryggsekken.- Men jeg har tid til å vente, for jeg har brukt syv år på å skrive boken, svarte Peter Høeg.Starten på Peter Høegs forfatterskap er blitt en myte, ikke minst fordi Gyldendal etter sigende hadde hatt manuskriptet liggende i lang tid uten å interessere seg for det. Og myten ble til et eventyr da først "Fortellinger om natten" utkom i 1990, og mindre enn to år senere "Frøken Smillas fornemmelse for sne". Ved den anledning skrev Jens Kistrup i Berlingske Tidende at Peter Høeg er "en forfatter av helt usedvanlig karakter og med en spennvidde som sprenger alle de vedtatte rammer for den danske normalroman".Pressens superlativer ville ingen ende ta. Kritikere sammenlignet ham med Herman Melville, Thomas Mann og Umberto Eco. Peter Høeg var blitt verdensberømt i Danmark. Og snart bet resten av kloden på. Smilla storsolgte på den andre siden av dammen, og ble i 1994 kalt alle tiders største europeiske romansuksess i USA. Pengene strømmet inn, både til Høeg og til hans forlegger. Men hva med den litterære kvalitet? Hvor god var Peter Høeg egentlig som forfatter? I Kristelig Dagblad karakteriserte en blodtørstig Lars Bukdahl i 1992 "Frøken Smillas fornemmelse for sne" som en "gammeldags Jules Verne-idioti", mens Politikens Søren Vinterberg fikk vann i øynene av samme bok og fastslo at "Frøken Smillas fornemmelse for sne" var et mesterverk som skrev seg rett inn i verdenslitteraturen.Uenigheten blant kritikerne skulle fra nå bli større. Var det for mye rollespill og for få følelser i Høegs bøker? Var det show istedenfor sjel, iscenesettelse fremfor erkjennelse?Erik Skyum-Nielsen reiste i Information en prinsipiell diskusjon om overvurderingen av romanen "De måske egnede" i 1993, og da Peter Høeg i 1996 manet til global ansvarlighet og i forbindelse med utgivelsen av "Kvinden og aben" bekjentgjorde at alle forfatterinntektene skulle tilfalle Lolwe-fondet som støtter kvinner og barn i den tredje verden, slo Erik Skyum-Nielsen for sin del den siste spiker i forfatter Høegs kiste med ordene:En kritiker som ønsker å ta stilling til Peter Høegs nye roman, må på forhånd ha det klart at man fra og med dette verk ikke lenger står overfor et forfatterskap, men en veldedighetsinstitusjon.På det tidspunkt hadde Peter Høeg forlengst stiftet familie, fått to barn med sin afrikanske hustru Akiny og flottet seg med sommerhus i Nordvestsjælland, selv om familien fortsatte å bo beskjedent og spartansk på stedet Brumleby uten daglig avis på døren, telefon og fjernsyn.De første sterke filtre mellom den bluferdige forfatter og den larmende offentlighet, inklusive utenlandske litterære agenter som sov på hans steintrapp foran inngangsdøren med fete kontrakter, var nå etablert. Fra 1994 kunne man bare søke kontakt med Peter Høeg pr. brev til hans forlag. Og bare hvis en bok han hadde skrevet kom ut, stilte han seg til skue og rådighet for pressen. Så langt.Utad viste forfatteren et avbalansert, rolig og imøtekommende ytre. Men at all viraken fra inn- og utland tok stadig hardere på ham, fremgikk klart av et intervju han ga til Berlingske Tidende i 1996 i forbindelse med utgivelsen av "Kvinden og aben". Lars Henrik Aagaard spør ham ut om hans tilbaketrukne tilværelse og tidvise skyhet. Hudløst ærlig svarer Høeg at han forutså at han nærmet seg et skjæringspunkt i sitt forfatterskap:- Da "De måske egnede" utkom i 1993, ga jeg på ett år over 150 intervjuer og poserte for over 50 fotografer. Men det ser man jo ikke. Det er ikke mange forfattere som har eksponert seg så meget vel? Og det er innlysende at jeg ikke kan fortsette med det.

Den selvvalgte isolasjon.

Er han lykkeligere i dag? Har det lykkes ham å la tiden stå stille og kunne isolere seg som greven på Langeland i Høegs aller første bok? Noe i den retning tenkte jeg den omtalte kvelden på danskebåten for et par år siden, der den myteomspunne forfatter etter mindre enn ti minutter i offentlighetens rom foretrakk sin lugar.Man må formode det. Han er på noenlunde avstand fra alt det han gjennom sitt voksne liv og sitt forfatterskap har flyktet fra og forsøkt å maskere seg mot. I Berlingske Tidende et par dager før utgivelsen av "Kvinden og aben", som skulle bli Peter Høegs foreløpig siste bok, sa han:Jeg tror at hvis man skal bli svært lykkelig, skal man i stor utstrekning gjøre seg uavhengig av det materielle, av sin karrière, av hvor mange penger man tjener og den slags. Det er en uhyre viktig tanke for meg, at det er mulig i det enkelte menneskes liv."Forestilling om det
tyvende
århundre" (1988) En magisk-realistisk roman om de danske drømmers historie gjennom hundre år, sett og oppfattet i forhold til godset Mørkhøj på Langeland, der greven vil la tiden stå stille.
"Fortellinger om natten" (1990) Består av ni fortellinger som har en felles dato og ett motiv: Kjærligheten og dens betingelser. Hver fortelling kretser omkring en av de klassiske vitenskaper, som matematikk, dans, jus, fysikk og billedkunst.
"Frøken Smillas
fornemmelse for sne"
(1992) En sivilisasjonskritisk thriller. Skildrer en kvinnes splittelse mellom europeisk og eskimoisk kultur. Filmatisert i 1997 av Bille August.
"De få
utvalgte"
(1993) Beretningen om tre barns møte på en privatskole i København i begynnelsen av 1970-årene, og om deres oppdagelse av at det bak skolens innlæring av presisjon finnes en hensikt og plan.
"Kvinnen
og apen" (1996) er Peter Høegs foreløpig siste bok, som handler om et pikant møte i naturen mellom den alkoholiserte overklassekvinnen Madelene og en primitiv ape ved navn Erasmus, som skal bli en attraksjon i Londons nye Zoo.