Det er en forbløffende - en samtidig opprørende og rørende - historie Pascal Khoo Thwe forteller i sin selvbiografiske bok "Fra de grønne ånders land".

Bortgjemt.

Han kommer fra et bortgjemt lite stammefolk i Burma, padaungene, som i likhet med en rekke andre minoritetsfolk i landet skiller seg på vesentlige måter fra de dominerende burmeserne: "For padaungene, som for så mange av fjellfolkene, er (. . .) det sentrale Burma et fremmed land hvor det bor onde ånder, grønne ånder og den slags." Bokens tittel henviser både til folketroens åndeverden og til ondskapens gjerninger som befolkningen har måttet tåle under militærdiktaturet. Undertrykkelsen og volden fra det korrupte regime blir skildret med blodig realisme, og det uhyrlige i overgrepene får en nærhet som angår leseren i mye sterkere grad enn de mest nøyaktige reportasjer fordi Pascal makter å se - og formidle - det hele med et dybdesyn, der både hans personlige historie og hans stammes sans for det symbolske i enhver handling spiller med i beskrivelsene. Han stiger nesten like ut fra bronsealderstammens forestillingsverden og livsformer, fra en stamme berømt for sine kvinner med "sjiraffhalser" og som ganske nylig er konvertert til katolisismen, en stamme der ånde- og drømmetroen lever i beste velgående sammen med kristentroen: Etter påbegynt katolsk presteskole, universitetsopphold i Mandalay og måneder på flukt i jungelen fra militærdiktaturets soldater ender han - ved en forunderlig skjebnens tilskikkelse - i Cambridge, England. Der avlegger han som den første padaungen universitetseksamen ved et vestlig universitet, og blir den første burmeser som tar eksamen i engelsk litteratur ved Universitetet i Cambridge. Skjebnen ankommer i skikkelse av Cambridge-professoren John Casey, i 1988 underveis til Japan for å forelese ved et universitet der. Han besøker Burma på veien, og blir anbefalt en utmerket restaurant i Mandalay der det arbeider en student som tjener til livets opphold som servitør på restauranten, en padaung som elsker James Joyce. Studenten/servitøren er identisk med vår forfatter, og dette møtet blir avgjørende for både Pascals og dr. Caseys liv. Det er en sterkt gripende bok, først og fremst fordi Pascal Khoo Thwe så suverent makter å binde sammen det personlige med det objektive. Oversettelsen virker grei.