I stedet for filmen

Filmregissøren Anja Breien går seg vill i Damaskus og berges av en ung kurdisk kvinne som er vokst opp i Norge. De går til byens fortellerkafé hvor hennes historie kommer, ledsaget av en film med stillbilder.Breien har i flere år vært fascinert av kurdernes land, kultur og skjebne. Og nå kommer hun med en billedfortelling fra den sfæren som formelig skriker på kamera, samtidig som historien er rystende.Filmmanus er notorisk vanskelige å lese, de er gjerne uferdige arbeidsredskap på vei mot en ferdig film. Av dunkle grunner har Breien nærmest hatt yrkesforbud mot langfilmer de senere årene, men har levert flere glitrende kortfilmer, som har vunnet priser. "Kaniaw" er en langfilm på prosa, hvor scene for scene manes frem, visuelt sanselig med det sikre blikket for detaljen. Samtidig finnes det en dokumentarisk bunn som visualiseres gjennom stillbildene.Dette er blitt en eggende blanding av spillefilm, dokumentar og roman som vi bedrøvelig nok aldri får se på lerret eller skjerm, hvis ingen tar seg sammen. Men Breien er vel falt for den uoffisielle aldersgrensen. Det er sløsaktig når man ser at skaperkraften og nysgjerrigheten er i beste behold. Boken "Kaniaw" kommer nok i stedet for filmen.