Kritikkløs vitenskaps- journalistikk

PFU kritiserer Aftenposten:
Aftenposten får kritikk av Pressens Faglige Utvalg for denne saken.
Vitenskapsjournalist Bjørn Vassnes legger frem sitt syn på menneskets natur. Han mener at evolusjonen har gjort kjønnene markant forskjellige - menn er voldelige, kvinner er empatiske. Kan vi unngå krig og leve fredelig sammen som gode mennesker? Bare dersom vi erkjenner vår natur. Det nytter ikke å fornekte vitenskapelige fakta. Vi må forstå og "spille på lag" med den menneskelige biologien.Det høres plausibelt. Men hva er menneskelig biologi? Vassnes anklager ""kjønnsforskere" og likestillingsforkjempere" for å fornekte virkeligheten. Slik gir han inntrykk av at striden står mellom "politisk korrekte" feminister og samfunnsforskere og "upolitiske" biologer. Ingenting i boken forteller at det synet han legger frem, også er svært omstridt blant biologer. Vassnes viser ikke tegn til kildekritikk, og refererer ikke innvendinger og forskning som er kritisk til de resultatene han bygger på.

Tøv

Det kan virke som han ikke har tilstrekkelige biologiske kunnskaper: "Hos mange fisk og edderkopp-arter kan hannen være mikroskopisk i forhold til hunnen. Hos de fleste andre arter er det blitt nesten omvendt, med overdimensjonerte hanner." Dette er tøv. Hos de fleste arter er hann og hunn omtrent like store. Vassnes skriver at "døgnfluen" lever så kort at den har problemer med å pare seg. Det må innebære at "døgnfluen" (Entall? Vi har 44 arter i Norge.) er hevet over den evolusjonen som Vassnes mener styrer våre handlinger! Og han forteller at barnet må få moren til å starte ammingen, så morsinstinktet blir aktivert: "Det er derfor nyfødte barn smiler og ser så "søte" ut." Men enhver lærebok vil fortelle Vassnes at det tar uker før nyfødte barn smiler.Logikken er heller ikke stringent. For eksempel regner han ut forskjellen på tre og fire barn pr. generasjon over ni generasjoner, og konkluderer: "Når vi så tenker på at mennesket har levd i tusenvis av generasjoner som egen art, som primat i hundretusener og som pattedyr i millioner, skjønner vi at svært lite i naturen er tilfeldig."

Kritikkløs

"Som vitenskapsjournalist må jeg forholde meg til hva vitenskapen faktisk vet," sier Vassnes. Men budskapet hans hadde i større grad stått til troende hvis han hadde vært mer kritisk. Vitenskapen er kritisk, hypoteser må prøves mot eksisterende viten, og utsettes for kritikk. Gjennom denne kritiske prosessen når vi økt erkjennelse. Når vi lukker øynene for innvendinger, forsvinner erkjennelsen og blir forvandlet til ideologi. Det blir ikke bare dårlig vitenskap, det blir dårlig journalistikk også.Hvis vitenskapsjournalistikken skal leve opp til navnet sitt, må den nettopp vise frem denne dynamikken. Vitenskapen er av denne verden, og skapes av mennesker som påvirkes av samfunnet de lever i og former sine ideer ut fra egne erfaringer og materielle interesser. Det nytter ikke å late som om den er hevet over politikken. Vassnes baserer et kapittel på sjimpanseforskeren Michael Ghiglieri, uten å nevne at han er en ultrakonservativ voldtektsapologet. Knusende kritikk av Ghiglieris syn på evolusjonen ligger lett tilgjengelig på Internett. Kanskje har Vassnes gode ambisjoner, men han overbeviser dessverre ikke.