Ikke minst byr Aftenposten-journalist Arnhild Skre på et raust portrett av seg selv i denne boken, hvor hun presenterer leseropplevelser fra barndommens lydige småpiker til dagens barskere kvinnetyper i filmer og bøker. Skre har valgt ut 28 heltinner til sitt fornyede møte. Milly-Molly-Mandy, den engelske jenta som gjør alt riktig, er barndommens store heltinne. Det tiltrekkende ved henne er at hun er selvstendig, uredd og synlig, skriver Skre, men samtidig ser hun at dette lukkede universet besto av grenser som det senere ble nødvendig å frigjøre seg fra.

Kloke valg.

De beste portrettene er faglig oppdaterte analyser som viser hvordan sjanger og ideologi preger de litterære motivene og personene. Johanna Spyris fortelling om Heidi er en annerledes dannelsesroman fordi hovedpersonen er jente. Hun reiser ikke selv ut i verden for å utvikle seg, men blir fraktet hit og dit. Livet hos bestefaren i Alpene blir idealisert på bekostning av bylivet i Frankfurt, som gjør menneskene syke. Alt i tråd med den romantiske naturfilosofien.Oppvurderingen av Evi Bøgenæs likte jeg også godt. Denne ungpikebokforfatteren har ufortjent fått rykte som banal og harmoniserende, men Skre viser i omtalen av "Alt skjer i juni" at boken er langt mer nyansert og konfliktfull enn fordommene skulle tilsi, og dessuten elegant komponert. Fra 70-tallet henter hun med rette fram Liv Køltzows "Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?" og Erica Jongs "Jeg tør ikke fly". Den første satte fokus på politisk frigjøring, den andre på seksuell. Det blir interessant når Køltzows roman stiger i verdi på grunn av sitt språk etter å ha vært stemplet, også i Skres erindring, som altfor politisk korrekt. Etter at humoren og overskuddet i feministepoken er blitt framhevet, faller Skre dessverre tilbake til den klisjéaktige betegnelsen "1970-tallets triste problemfokusering", og hun har vansker med å finne tidsmessige heltinner. "Jeg havnet i regresjonen og begynte å lese barnelitteratur," skriver hun. Men dette resulterer heldigvis i en fin omtale av Tove Janssons "Lille My". Dessuten er jeg glad for å lese om Martha Christensens Regitze og Alice Walkers Celie, som er sterke og varme kvinner.

Vakler.

Men hva skal en moden kvinne i dag fremheve som sine heltinner? Mot slutten av boken synes jeg Skre vakler. Mellom Jane Austen, George Eliot og Agatha Christie på den ene siden, og Nemi, Lara Croft og Beatrix på den andre. Mellom Bridget Jones og Samantha Sweeting på den ene og den senile Sigrid Vang på den andre. Kanskje det er et symptom på at selve heltinnekonseptet ikke fungerer så godt for en som er mer nyansert i sitt syn på livet, menneskene og fiksjonene enn det barnet en gang var? Arnhild Skres bok er likevel en underholdende og klok refleksjon over de fiksjoner og figurer som preger sin tid og blir bestemmende for ens personlige utvikling. Anne Andresen og Birgitte Kolbeinsen står bak innbydende design og poengterte vignetter.Unni Langås er professor i Nordisk litteraturvitenskap ved Høgskolen i Agder