Ørneblikk på sammensatt erfaringsreligion

Gro Steinslands bok kan med rette forstås som en oppdatert veiviser inn i et relativt uoversiktlig landskap av spesialisert faglitteratur. Den gamle debatten om nordboernes indoeuropeiske opprinnelse og egenart oppfattes ikke lenger som en fruktbar tilnærming. Tidligere bøker har ofte skapt harmoniserte og statiske fremstillinger av det norrøne forestillingsunivers. Her legges derimot vekt på å synliggjøre regionale særtrekk knyttet til tro og praksis i de ulike nordiske landskapene. Et stort mangfold skaper også nye spørsmål. Akkurat dette trekket ved boken er med på å gjøre den ekstra spennende.

Makter.

Det klassiske norrøne gudepanteon har heller ikke en like fremskutt plass som før. Isteden løftes frem de mer anonyme maktene, kvinnelige gudekollektiver og ikke minst kaoskreftenes betydning i nordboernes religiøse univers. Leseren sitter tilbake med opplevelsen av at tidligere tiders nordboere var like nysgjerrige, selvstendige og vitebegjærlige som dagens mennesker.Det er lagt vekt på å få frem trekk ved religionsutviklingen i århundrene rett forut for vikingtiden. Sterkere fokus er også satt på hva gamle lover og nyere arkeologisk forskning kan fortelle om norrøn tid. Man sitter igjen med et inntrykk av at vikingtidens folkegrupper her nord var tilpasningsdyktige og offensive. De nyformulerte sin egen religion i møte med utfordringene fra de kristne kulturene som omga dem.Boken er inndelt i fire hovedkapitler: "Fagfeltet norrøn religion", "Mytologi", "Hellige handlinger og kult" og "Religion og samfunn". Første del tar for seg religionshistoriske teorier og termer, ser på kildesituasjonen og gir et overblikk over norrønfeltets fag- og virkningshistorie.Del to omhandler mytene og maktene i det norrøne panteon. I del tre diskuteres blant annet riter og ritualteorier, fenomenet blot og seid. Fjerde del ser nærmere på herskermaktens mytologi og ritualer i vikingtiden og møtet mellom hedendom og kristendom. Mens mange tidligere bøker primært har vært fundert på innsikt i de litterære kildene, så bygger Steinslands bok på hennes egen litterære studier gjennom 30 år, men hun har også inkorporert resultatene fra 20 års tverrfaglig samarbeid i sin egen forståelse av norrøn religion. Selv om denne læreboken er skreddersydd for høyskoler og universiteter, bør den ikke oppfattes som utilgjengelig for dem som på egen hånd ønsker å fordype seg i vår førkristne forestillingsverden. Kanskje er den spesielt viktig for de gruppene som velger norrøn religion som livssynsplattform i 2005. Dette er et landskap det er god anledning til å gå seg vill i uten kyndig hjelp.

Billedmaterialet.

Forfatteren og forlaget har i fellesskap skapt en svært tiltalende publikasjon, der mindre tekstbokser og et omfattende billedmateriale bryter opp den løpende teksten. Illustrasjonene er smakfulle og utstyrt med instruktive billedtekster. En innvending kan være at boken kommer noe til kort i tolkningen av deler av billed- og gjenstandsmaterialet fra vikingtiden. Et eksempel på dette er avbildninger av scener som menes å illustrere myten der Tor fisker opp Midgårdsormen. Her tas det ikke tilstrekkelig forbehold om at bilder med tilsynelatende likt formspråk og innhold kan ha forskjellig betydning avhengig av landskap, tidsrom og kontekst. Det tilhører sjeldenhetene at noen alene påtar seg å skrive en lærebok på vegne av et bredt sammensatt fagmiljø. Når det faktisk skjer, er det viktig at man styrer klar av sleivspark til kolleger. Denne fellen unngår Steinsland, uten at hun bør oppfattes som tannløs. Ulempen med bare å ha én forfatter i en bok som denne er at det ikke er lett å skrive like engasjert om alle temaer. Det oppveies likevel av gleden ved å ha fått en ny helhetlig fremstilling av norrøn religion. Boken anbefales.